Det ble veldig (veeeldig)langdrygt i starten, og jeg lurer fortsatt på hva Gert Nygårdshaug tenkte på da han skrev den ufattelig lange og uforståelige samtalen mellom Jens Oder og Dr Eagleking. Jeg var nesten glad (samtidig som det var litt trist) da han forsvant ned i avgrunnen, for da kunne endelig historien fortsette. Og derfra tok den seg veldig opp, og Nygårdshaug fortsatte med den gode og fascinerende skrivestilen jeg ble så glad i da jeg leste Mengele Zoo. Jeg ble veldig glad i også denne boken, men den når ikke helt opp til nivået til Mengele Zoo, som var helt fantastisk. Gleder meg til å fortsette med Afrodites basseng, men den må få hvile i hylla en liten stund til jeg har fått fordøyd denne.
Boka anbefales i alle fall veldig sterkt, og om du greier å trå deg gjennom samtalen med Eagleking er resten virkelig verdt det! Les helst Mengele Zoo først for å få helheten.
Sist sett
