Bokelskere.no

Men sjølve tittelen er god - som uttrykk for tidsånda. Eg har forresten hørt at forfattaren har lånt svært mykje av stoffet frå anna hald.

Glitrende tittel, ja! Ellers er det vel med denne som med de fleste av Thomas Hylland Eriksens bøker: Det er ikke det han skriver som er nytt, men at det er han som skriver det...

Boken begynner, også litt ironisk, å bli utdatert. Men som i det meste jeg har lest av Hylland Eriksen (hvilket begynner å bli en del), så er det hovedsaklig refleksjoner rundt andres materiale i en kontemporær, norsk kontekst som står i søkelyset. Og dette setter jo litt preg på at bokens innhold har gått over sin besøkelsestid. Det vil imidlertid ikke si at den ikke kan nytes.... Langsomt...

Når det gjelder andre kommentarer om å lære nytt fremfor å bli påminnet ting man visste fra før, så er det ofte nødvendig med påminnelsen fordi man tar mye for gitt. Av og til klarer sågar andre å forklare noe man ikke kunne ha klart å formulere selv også, hvilket i utgangspunktet er en bekreftelse av antagelser og intuisjon, som i bunn og grunn er viktig for å vite at man kan noe i det hele tatt i form av selvstendighet - noe som jeg anser som like viktig som å lære noe nytt. Og det er vel både antropologiens og filosofiens oppgave - primært skape refleksjoner rundt noe som er innlysende dog oversett, sekundært å sette dette i nye perspektiver slik at det nye kan bli primært, med ny sekundærinnsikt i neste ledd ad infinitum.