Bokelskere.no

Jeg deler dessverre ikke din begeistring for Onkel Jens, Karin. Det er såpass lenge siden jeg leste den at jeg ikke kan gi en utfyllende begrunnelse. Men det jeg husker, er at jeg satt igjen med nærmest motsatt følelse av deg; ikke en bok "skrevet i respekt og kjærlighet", men preget av til dels forutinntatte og negative holdninger. For meg forble forfatterens egentlige hensikt med boken uklar. Å fremheve seg selv og sitt berømte slektskap?

Etter å ha lest Kærup Bjørneboes Skjærgårdsfolk og Skjærgårdsmesse var dette en nedtur.

Du, så morsomt, her har vi lest samme bok har har så ulike oppfatninger. ;)
Det som jeg synest var best med boka var beskrivelsen av den autoritære moren og hva hun gjorde og ikke gjorde. Det var sterkt og lese, og at det hadde stor innflytelse på barna tviler jeg ikke på. Det tror jeg "hele byen" var klar over.

Boka har tittelen "onkel Jens" et familieportrett av Jens Bjørneboe. Dvs. at han skriver vel så mye om ikke mer om familien rundt Jens enn om Jens selv.
Dette var egentlig ingen forsvarstale over boka men min oppfatning av den.
Veldig bra at du svarte meg, det satte jeg stor pris på. Det er jo herlig når vi ikke alltid oppfatter bøkene likt, ikke sant? :)

Ja absolutt! Det jeg liker best, er reelle diskusjoner der meninger brytes. Dessverre er det som nevnt for lenge siden jeg leste Onkel Jens til at jeg kan gå inn i en slik debatt om den. Ikke har jeg den heller.

Så vidt jeg husker var det nettopp noe med beskrivelsen av moren og forfatterens kvinnesyn jeg reagerte på. Det var "opplest og vedtatt" at hun var dominerende og fæl. Men vi får ingen nærmere forståelse for henne. Hvem var hun egentlig? Hadde hun andre sider? Hvilke grunner hadde hun for sin væremåte? Det var en slik nyansering og innsikt jeg savnet, nettopp fordi hun åpenbart hadde stor innvirkning på sønnen.

Jeg har lest Fredrik Wandrups Jens Bjørenboe, Mannen, myten og kunsten. Den likte jeg bedre, selv om den nok kunne være vel dramatisk i sine utlegninger. Spesielt reagerte jeg på beskrivelsen av befolkningen på Veierland, der han døde, en øy jeg kjenner godt.

Jeg har faktisk et lite kapittel om Bjørneboe på Veierland i min egen bok Veierland forteller.