Bokelskere.no

Jeg tenkte også at den handler vel så mye om det å være menneske, som det å ha en slik sykdom og ikke minst leve med en som har en slik sykdom. I favorittdrømmen hovedpersonen skildrer er jo alle mennesker som kan lese andres ansiktsuttrykk døde, altså det er bare de med autisme/Asbergers og lignende som har overlevd. Det danner en veldig tydelig kontrast til alt det vonde og kaoset følelser skaper i relasjoner mellom mennesker i Christophers tilværelse. For i en slik verden ville aldri det som skjedde mellom de voksne i boka ha skjedd. Men slik er det ikke i vår verden. Her forpurres og forvanskes relasjonenen våre av komplekse følelser av skuffelse, sårethet og kanskje andre ting.

Christophers sykdom utfordrer de rundt ham og gjør livet mye vanskeligere for dem. Samtidig synes jeg at han viser dem på en veldig enkel måte hva som virkelig betyr noe også.

Forfatteren greier på et forbløffende vis å få fram hva foreldrene føler, selv om alt bare er skildret gjennom Christophers enkle, nesten følelsesløseog svært lettleste språk. Jeg er enig med andre her som skriver at boka blir hengende igjen i tankene lenge etter at en har rast gjennom den.

Nå har jeg endelig lyttet denne - En nydelig roman man ikke glemmer så lett. Likte også godt forfatterens: Noe til besvær - selv om tema er noe helt annet der - Mark Haddon kan skrive med humor om alvorlige ting. Mer om denne her.