Det er kanskje det at jeg leser nyeste utgave av Agora om nyliberalisme, og den generelle interessen for metafysisk spekulasjon, som gjør at bokens avsluttende forsvarstale appellerer til konflikten mellom ideologi og realitet. Uavhengig av den avdekkede livsløgn og dens befriende avsløring, og foruten en analytisk parallell til kontemporær samfunnsutvikling (boken ble først utgitt i 1956), så er det en spenning i historien som ikke er så lang unna Kafkas Prosessen og enkelte av Roald Dahls kriminalnoveller. Virkelig anbefalt lettbeint lektyre som kan analyseres i langt flere sider enn de 68 som Heinesen Forlag har trykket historien på, og kan nytes i langt flere minutter enn de det tar å lese den.
Sist sett
