Bokelskere.no

Hehe! Alle de største kjærlighetshistoriene ender jo tragisk! Det er egentlig ganske paradoksalt at vi liker så godt historier om to som finner hverandre, for så å ikke kunne leve livet sammen. Er det noe galt med oss, siden vi liker bedre kjærlighetshistorier som ikke ender godt? Eller er det bare slik at det er mer interessant å lese om andre menneskers tragedie enn lykkerus? Ikke veit jeg :)

De beste kjærlighetsbøkene jeg veit om, som ender godt, er: Stolthet og fordom - Jane Austen Jane Eyre - Charlotte Brontë .. her tenkte jeg det skulle være lett å komme på en haug med bøker, men jeg kommer faktisk ikke på flere i farta! Hmm..

Ja, det er noe med det.. Når jeg tenker etter er det de kjærlighetsromanene som ender tragisk som jeg liker best.
Det er godt med bøker der alt ender godt og de får hverandre og det kommer en happily ever after til slutt og man kan drømme seg vekk på en lun, rosa sky, men det er de historiene der de ikke får hverandre, der det ender tragisk eller er noe annet som ødelegger helt eller delvis, som rører meg mest og er mest uforglemmelige.