Bokelskere.no

Som menn flest synes jeg at kjærlighetsromaner, eller hva man skal kalle det, er noe "kliss". Denne boken minnet likevel om noe mer positivt enn det. Den viser de følelsene en mann kan ha når han kommer til kort. Det er blitt påstått at boken skal være en av de beste kjærlighetshistoriene som er skrevet i norsk litteratur.

Nå er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av følelsesliv generelt når jeg leser. Jeg har mer sans for Hemingways korte og enkle måte å formulere seg (Eks. Indianerleiren, Visjon og virkelighet s. 356). Du får likevel en aning av følelsesliv hos menn på slutten av utdraget under samtalen mellom far og sønn, men det blir ikke snakket ihjel. Derfor vil jeg likevel påstå at Hamsun løser med dette, som du skriver om psykologiske funderinger, på en elegant måte slik at mange menn også får sans for boken med gjenkjenning. Jeg tenker særlig på opplevelsene på utflukten og Johannes sine mer eller mindre platte forsøk på å få oppmerksomhet. Når det gjelder D.H. Lawrence må jeg med skam bekjenne at jeg ikke har fått lest noe av ham ennå. Men jeg så filmen "Lady Chatterleys elsker" for noen år siden. Jeg husker ikke mye fra filmen, men jeg husker at det var en kvinne som ville ut av ekteskapet. Jeg tror at jeg ikke følte filmen som særlig lystelig - da hadde jeg nok husket det.