DET TORNEDE TRE
Ynder du treet, da må du ei hade
Den vasse torn mellom blomster og blade;
Da treet var ungt med den blødeste hud
Ble den et stanset forkommet skud:
En torn er en kvist, der har taget skade.
Tenk, hva et spirende liv må lide,
Hvor mørket ruger og tåkene skride!
Ja, se deg om på den fattige plett,
Hvor treet led og ble tornekledt,
Og bar dog blomster, duftende, blide.
Blant all den glede en vår utfolder,
Er tornen et savn, som planten beholder,
Den siger i vekstenes stumme sprog:
"Jeg sårer, men akk, jeg gjemmer dog
En større smerte enn jeg forvolder.
Johan Sebastian Welhaven
Viser 2 svar.
Dette er mitt absolutte favorittdikt! Det er så sårt og forklarer så godt hvorfor enkelte mennesker reagerer og oppfører seg som de gjør. Tenker ofte på dette diktet i vanskelige situasjoner med mine ungdomsskoleelever..
Jeg liker også dette diktet veldig godt, ikke bare fordi det er en fin stemning i det, men fordi psykologer hevder at det er noe i det at mennesker som har gått igjennom noe vondt ofte lar andre gå igjennom akkurat det samme. Jeg stopper også ofte og tenker på dette når jeg ser mennesker gjøre andre vondt, tar meg i å lure på hva som ligger bak. Noen mennesker er jo psykopater, men ofte vil man vel finne en forklaring i vedkommendes bakgrunn.