Nøt denne boken - i Cinema Paradisoaktig miljø. Munter fortelling - som appellerer til alle sansene.
Viser 6 svar.
Jeg leste Miraklene i Santo Fico for flere år siden, men den sitter fremdeles godt fast i hjernebarken til tross for at den kanskje kan kalles en "feel good" bok, den er i allefall ikke særlig "farlig".
Jeg må visst prøve igjen. Prøvde meg på lydbokversjonen, men oppleseren var usigelig kjedelig. Jeg hadde en mistanke om at det ikke var boka sin skyld, men oppleseren. Og når jeg leser alle disse flotte kommentarene, så må jeg vel prøve igjen..
Jeg er litt over halvveis i lydbokutgaven nå. Selvom jeg egentlig liker historien, så må jeg innrømme at jeg kjeder meg til tider. Mulig det skyldes lydbokversjonen, eller at jeg har lest så mye spennede krim i det siste slik at jeg har vendt meg til mere driv i en fortelling.
Nei, det er ikke så mye action i denne boka. Det handler mest om stemninger. Dessuten opplevde jeg mye humor! Tror det gjelder å være i det rette moduset (med ro!) for å få fullt utbytte av denne nokså stillferdige boka. ;-) Jeg elsker Italia, så for meg var denne boka nesten som poesi.
Jeg har hørt på den i bilen, med dunkingen fra ungenes Ipoder i bakgrunn, samtidig som jeg strevde med å finne veien til hytta vi hadde leid. Så det var nok kanskje ikke det rette tidspunktet for akkurat denne boka, nei ;-)
Det høres ikke sånn ut, nei. ;-) Denne historien krever nok mer ro.