Bokelskere.no

Hmm... var sikker på at jeg hadde svart her for lenge siden, siden dette med gutter og lesing egentlig er noe jeg brenner for.

Personlig tror jeg løsningen ligger i å oppmuntre til enhver form for lesing. Så tidlig som mulig.

• Handlelisten i butikken. Ikke morsomt når du er voksen, men en voksen utfordring når du er litt mindre.

• skilt i butikkene. Gjøre en lek ut av det.

Få dem til å forstå hvilken verden som kan åpne seg om de behersker lesing og det ikke er tungt.

For litt eldre barn:

• la dem lese hva som helst bare de leser. Donald er glimrende, i og med det er både tekst- og bildedrevet. Andre tegneserier likeså. Ikke ta det så nøye med den litterære kvaliteten, få frem det at historien blir mye bedre om du får med teksten og ikke bare ser på bildene.

(Lesestunder sammen med en av foreldrene hvor man bytter på å lese Donald høyt for hverandre er glimrende både for lesetrening og ren kontakt)

• bruk biblioteket, sørg for at det alltid er bøker tilgjengelig. (Og sørg for at bøkene er interessante for barna. Liker de dinosaurer, sørg for å ha bøker om dinosaurer. Osv)

I mine øyne er det viktigste man kan gjøre å få opp barnas/guttenes lesehastighet. Leser man raskt nok, så går historien også fort. Du drives fra den ene siden til den neste inntil boken er ferdig.

Og ikke minst: sørg for at hele familien leser. Det skal godt gjøres at guttene begynner å lese om far bare er interessert i ting som skjer på TV.

På svensk tv gikk det i mai/juni (2011) en tre-episoders reality-serie om gutter og lesing - jeg så bare de to siste, men de var bra! Det er en BBC-produksjon, der Gareth Malone (kjent også for norske tv-seere fra flere reality-serier om korsang, GM er en ung og entusiastisk kordirigent som får unge og gamle til å synge for første gang i sitt liv) gjennom åtte uker blir lærer for en gruppe gutter i 5th og 6th grade i en engelsk barneskole. Flere av guttene er i praksis analfabeter, og et av grepene Gareth gjør er å engasjere fedrene deres for å få guttene til å "skjønne poenget med å lese". Sveriges Television har dessverre ikke lov til å gi oss nordmenn adgang til nett-repriser på denne "få-gutter-til-å-lese"-serien, og ikke er den tilgjengelig på bbcs nettsted heller, men vi kan jo håpe på at Nrk også kjøper den inn!

For info om serien kan jeg tilby lenke til nettsiden omGareth Malone's Extraordinary School for Boys - og her er Gareth Malones bbc-blogg om prosjektet. Jeg hadde i alle fall stor sans for ideene hans!

Jeg så ett program i den serien, og var imponert. Campingtur med far(?). Det var to ting som slo meg. Det ene var at dette var fantastisk, det andre var "hva med de som ikke har en farsfigur hjemme".

(Her vurderte jeg å legge inn en forklarin på hvordan du kan se svensk TV fra en norsk pc, men dropper det siden det er litt moralsk tvilsomt og (mest) litt teknisk komplisert)

Uansett, dette programmet minnet meg om dette andre programmet (legg merke til hvor god jeg er til å huske programtitler) hvor voksne mennesker fikk lære å lese for første gang. De forsto at de ikke var DUMME, og at deres læringsproblemer hadde mer med hvordan deres hjerner var skrudd sammen på. (Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da den ene av damene som hadde lært å lese litt fortvilet gikk ned handlegaten og følte seg litt overfalt av alle reklameskiltene. Plutselig hadde de en betydning, og da ble det litt mange av dem;))

Uansett enig i at NRK bør kjøpe den "lære gutter å lese"-serien. Og kanskje gjøre noe av det samme ute i skolene?

Vet godt hvilken annen serie du tenker på, jeg har sett den minst to ganger (svensk OG norsk tv) - den var helt fengslende. Husker jeg tittelen jeg, da? Nei - men det var vel BBC, det også. Også hos meg gjorde "kapitlet" om hun som ble "overfalt" av alle reklameskiltene enormt inntrykk - i tillegg til hun som hadde den slemme, slemme moren som bare hakket på henne og ikke var det grann imponert over at hun hadde lært å lese: moren var sikkert over åtti, og datteren i sekstiårene - er det rart at datteren ikke lærte å lese, når hun i tillegg til å være dyslektiker og mobbeoffer åpenbart fikk tutet ørene fulle hjemme om at hun var både dum og lat og udugelig?

Er klart det er problematisk å invitere til far(sfigur)-og-sønn-opplegg dersom farsfigurene mangler - men det må da være mulig å løse det problemet om det oppstår. Jeg mener: i familier med to mødre og ingen fedre kan man såvidt jeg har skjønt gi gutter et meget godt oppvekstmiljø uten at de blir "mindre guttete" av dét, om allting ellers er "på stell" i heimen - jeg tror at de aller fleste mødre (uansett sivilstatus og legning) er veldig opptatt av at gutter uten fedre skal få kompensert "farsmankoen" ved at de får andre mannlige rollefigurer i livet sitt. Men jeg ser poenget ditt - der også!

E

Enig! Når det gjelder yngre barn så er det vi foreldre som må ta ansvar. Det første ordet min eldste lærte å lese var navnet på en forretning her på plassen. Vi "pugget" bokstaver overalt hvor vi så noe skrevet, og plutselig en dag da vi gikk forbi forretningen så kom ordet:-) Og den med handlelister var bra: tenk så flott for ungene, både å kunne lese fra lista og hente varen: mye læring i slikt, samtidig som det for barna fortoner seg som kun lek.

Jeg husker den dag idag det første ordet jeg leste.

Jeg husker stedet også, om man ser bort fra sånne små problemer at den butikken vi kjørte forbi aldri har SOLGT det jeg vet jeg leste som det første ordet, så... noe er nok litt feil.

Ordet var IS, og jeg kjenner fremdeles det klikk'et i hodet når lesekoden plutselig falt på plass. (Punktet det klikker på sitter ca 3 cm ned fra toppen av hodet, etpar cm inn :)).

Frem til da hadde jeg bare lært bokstaver hjemme (dette var en stund før skolealder). Plutselig skjønte jeg logikken bak det å slå sammen flere bokstaver og... Vel, jeg har vel egentlig ikke sett meg tilbake etter det, sånn lesemessig, iallefall.