Bokelskere.no

Ja - Edward Said er et must, det er jo derfor jeg har hatt ham liggende så lenge... ;-P Faktisk så impulskjøpte jeg i fjor i tillegg en bok som heter Occidentalism, som åpenbart spiller hen på Saids tittel.

Ryszard Kapuściński fikk jeg faktisk første gang fingrene i på fransk, så jeg trodde jeg skulle lese ham på fransk, for prøvelesningen ga mersmak. Jeg hadde bare ikke råd til å kjøpe boken akkurat da... Dette er mange år siden, det var en bok om reiser i Afrika - "Ebène" het den på fransk, og da den noen år senere kom på norsk, het den Ibenholt. Så gikk det endel år til - men nå er i alle fall Ibenholt på plass i bokhyllen min, må bare få lest den også... Rett etter at Kapuściński døde, ble det så vidt jeg husker heftig debatt om hvor autentiske historiene hans egentlig var/er - husker du det? Jeg minnes det nå som noe av en skittentøyvask - litt à la debatten om Åsne Seierstad her hjemme en tid etter. Men jeg skal nå lese Kapuściński uansett, jeg - forhåpentlig flere, litt etter litt.

Rebecca West er nok en forfatter jeg aldri har hørt om før - men så er jeg nokså blank hva gjelder Balkan også, da. Det er vel med skam å melde Vest-Europa jeg har hatt mest fokus på (snevrere enn deg jeg, altså) - i tillegg til Vest-Afrika og nå i de senere år også Midtøsten og Nord-Afrika. Man får se det positive i at man utvider sin horisont, og (forhåpentlig) ikke snevrer den inn ytterligere! ;-)

Occidentalism har jeg hørt om, men ikke lest, men det dreier seg vel om Occidenten som motsats til Orienten.

Jeg husker godt skittentøyvasken som fulgte i kjølvannet av at K. (Jeg orker ikke skrive hele navnet og bytte til polsk tastatur for annet hvert ord) døde. Jeg studerte polsk på den tiden, og leste litt i polske aviser, der var det fullt av forsvarstaler. K. er/var veldig stor i Polen, og for polakker flest er det utenkelig å stille spørsmålstegn ved hvor autentiske historiene er. Og du har helt rett i at debatten rundt K. hadde mange fellestrekk med den som fant sted rundt Seierstad litt senere. I begge tilfeller gjelder det journalister som jobber frilans og reiser mye, historiene fra reisene har blitt til bestselgende bøker som er solgt til mange land verden over. Det blir vanskelig for oss å avgjøre ektheten i det, men jeg har inntrykk av at begge har vært tro mot de historiske hendelsene, og da er det bare de personlige møtene og intervjuene vi ikke kan være sikre på...

Forresten var det er stor lettelse for meg å oppdage at jeg har støtt på et menneske som har vært enda snevrere enn meg;)

Jepp - vi kan jo velge å presentere det slik at vi går dypt og ikke bredt, men jeg skal ærlig talt ikke påstå at jeg har gått særlig dypt heller... ;-P (Fortsatt er jeg så snever at jeg aldri har hatt lyst til å dra til Australia, som jo "alle" under femti har lyst til... Jeg hadde i sin tid ikke spesielt lyst til å dra til USA heller, jeg, men da jeg fikk en studieplass der, så dro jeg - og det førte absolutt til en USA-interesse. Så det er håp selv for oss med skylapper... Min skavank er nok mye knyttet til at jeg helst vil kunne språket der jeg kommer, og jeg kan bare noen vestlige språk, så dermed sliter jeg litt...)

Jeg kan faktisk si at jeg har gått dypt i materien, spesielt hva gjelder Balkan:) Det rare er at jeg ikke har fått lyst til å reise mer til trygge og lett tilgjengelige land, Australia har aldri fristet, ikke USA heller, men Japan, Korea, Kina, Argentina samt de sentralasiatiske republikkene, se det lyder forlokkende. Nå har jeg så langt ikke vært lenger utenfor Europa enn Egypt og Tyrkia (kan jo ikke snu om for raskt heller), men jeg kunne tenke meg å begynne med noen av de tidligere sovjetrepublikkene. Uzbekistan kanskje, eller så leste jeg en veldig fristende artikkel om Kasakhstan for en stund siden. Da kan jeg gjøre meg forstått på russisk, jeg har hørt at folk der har overbærenhet med ikke-russere som snakker russisk nemlig. Ellers har jeg lenge siklet litt på Armenia og Georgia, og selv om de to landene ofte forbindes med Europa, så tilhører de vel stengt tatt Asia...