Que no hay otra persona que el cura entre los dos puntos finales allí - næ, spansken min er for rusten: jeg for min del leser den spanske setningen slik at det bare finnes ett subjekt i den setningen, nemlig sognepresten. Så forutsatt at Cervantes ikke var ute å kjøre når det gjaldt setningsoppbygning og konkordans mellom subjekt og predikat (ja, det heter vel verbal nå - eller heter det predikat igjen?), så tilhører nattluen sognepresten og ingen andre. (Min bestefar, født 1878, brukte også nattlue, har jeg latt meg fortelle - eller kanskje jeg husker feil, i alle fall brukte han nattskjorte hele sitt liv!)
Til Worren: her må du ha vært litt for rask på labben, gutt! Håper det dreier seg om et engangstilfelle....
Til guiritana: takk for oppklaringen av mysteriet! Igjen er nattesøvnen sikret...
Viser 2 svar.
:)
Tror ikke jeg gidder å mistro Worren hele veien videre! Satser på engangstilfellet. Verbal eller predikat... tja... Distinksjonen ligger langt tilbake for min del. Innbilder meg at predikat var hele resten av setningen etter subjektet, mens verbalet bare er selve verbet...??? Veldig lenge siden jeg tenkte på slikt...
Du får ta på deg en birretillo, bare pass på hvem sin det er ;)
Jeg er totalt forvirret når det gjelder grammatiske begreper - først endret de terminologien på barneskolen (og muligens også senere i min skoletid? Der kan du se hvor forvirret jeg er, jeg husker ikke dét heller), og så måtte jeg forholde meg til nye begreper for hvert nye språk jeg er borti. Men "predikat" var selve verbet da jeg gikk i barneskolen, dét er jeg rimelig sikker på. Predikativ fantes imidlertid også på et eller annet stadium... nei, la oss stoppe. Jeg er med på mange ville sidespor, men jeg setter ned foten for en grammatikalsk road trip! :-D