Jeg hverken tror eller håper det var denne boka sin feil, men underveis mistet jeg leselysten. Derfor gikk det ofte lenge mellom hver gang jeg plukket opp boka, og det kan ha gjort at jeg fikk et annet inntrykk enn det jeg ville fått dersom jeg hadde lest boka i kun et jafs.
Uansett. Dette er en trist historie om lille Suleiman som vokser opp i det nåtidsaktuelle Libya. Det skjer mye rart rundt ham, som han ikke forstår. Ikke blir han forklart noe heller. Faren forsvinner, og moren brenner alle bøkene hans. En bekjent blir hengt på tv. Faren kommer tilbake, men ser helt annerledes ut. Ikke lenge etterpå blir Suleiman sendt ut på en reise...
Jeg synes dette var interessant og trist lesing. Suleiman er et uskyldig, lite barn som fortjener en mye bedre barndom enn den han får. Likevel er det noe med boka som kjeder meg, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det. Språket er helt greit, men kanskje historien ikke ble så spennende som jeg hadde håpet? Jeg ble aldri helt engasjert i boka, men det kan som sagt ha noe med at jeg mistet leselysten underveis.
Blæh.
Sist sett
