Er nok veldig lik deg i lesesmak :) Liker også disse gamle bøkene som jo har et helt annet språk enn det forfatterene av vår tid bruker. Allikevel finnes det jo nye bøker som har godt språk også. Gert Nygårdshaug og Roy Jacobsen er to nålevende forfattere som jeg syntes har et godt språk :)
Viser 1 svar.
Det er jeg enig med deg i! Jacobsenbøkene gikk unna i en fei, jeg blei fullstendig oppslukt i handlingene. Og Nygårdshaug leser jeg nå, og sidene bare fyker unna!
For meg så vil godt språk si at jeg leser og leser, og er helt oppslukt. Jeg glemmer tid og sted og rom, og løper gjennom jungelen et sted i Latin-Amerika, smyger meg gjennom bakgatene i Barcelona, eller kjenner sola varme og hører vannet skvulpe mot berget ute på en av øyene i Oslofjorden (så kan du gjette hvilke bøker jeg har lest i det siste ;).
Men når jeg leser bøker med dårlig språk stopper jeg stadig opp og leser setninger om igjen (hvis jeg ikke har skjønt hva forfatteren har ment), henger meg opp i at de samme adjektivene blir brukt til å beskrive alle ting (dårlig variasjon!), og elendige klisjeer som er så utslitte at jeg blir psykisk kvalm. Historien i slike bøker kan veie opp for det dårlige språket, slik som i Morgen i Jenin. Men dersom historien er usaklig tynn i tillegg, da leser jeg ikke den boka ferdig (La meg synge deg stille sanger - huff).
Sist sett
