De fire bøkene om Tom står på mange måter for meg som et høydepunkt i norsk moderne litteratur. Men særlig er det den første Hestehodetåken og den siste Forløperen som rørte meg mest. For den førstes del stemmer alt; historien, persongalleriet og språket! Jeg har allerede lest den to ganger, og vil nok få lyst til å lese den flere. Forløperen har en fantastisk åpning. Scenen der denne mannen i judobukse, minus en tann eller to, merket av 35 år borte fra gamlelandet kommer vandrende over finskegrensa og får det første møtet med siviliasjonen gjennom denne fiskende karen som har sjøflyet sitt ikke langt unna, og Tom bare skal gi ham noen gode råd angående fiskingen - scenen er ubetalelig. Ola Bauer var stor, og bør heller ikke glemmes!
Sist sett
