Det tok sin tid før jeg ble en Wassmo leser. Og en relativt begeistra en og. Det som imponerer meg er når historien hennes flyter, og de detaljene hun gir som gir dufter, bilder og språklig god smak i munnen. I Hundre år blir det litt for mange navn, så alt for mye hun vil ha sagt til at jeg henger helt med. Men bevares, her er nok av fine partier.
Viser 33 svar.
Jeg har fortsatt ikke lest denne, men får veldig lyst, i og med at dere er så positive (nesten) alle sammen! I forhold til de andre bøkene hennes, er denne bedre/dårligere/det samme? Hvis det går an å sammenligne, da. Har nemlig både denne og Tora-bøkene i hylla, klare til å bli lest.
Hvis jeg var deg ville jeg ha startet med Tora-bøken ikke fordi de nødvendigvis er bedre enn Hundre år men fordi du da vil få et større forståelse for hovedpersonen i Hundre år
Takk for tipset om Tora- bøkene. Kanskje jeg fortsetter med Hundre år etterpå? Har avbrutt lesingen nå.
Takk for tipset:) Da gjør jeg nok det. Visste ikke at det var en sammenheng der.
Jeg leste "Hundre år" for en tid tilbake og likte den godt. Er enig at det er en del å holde rede på, men det gikk for så vidt greit. Det er mye handling, noe jeg liker. Det er frodig og friskt. Sikkert noe mange forbinder med det nordnorske. Jeg har også lest triologien om Dina, Karna og Lykkens sønn. Likte også disse, men har glemt mye av handlingen. Husker Dina som en ur-kvinne, slik det blir skrevet tidligere i tråden. Mulig jeg blander bok og film. Likte forøvrig begge deler.
Når jeg kikket i bokhylla så jeg at jeg hadde to uleste Wassmo-bøker;"Det sjuende møte" og "Flukten fra Frank" Noen som har lest disse? Sikkert noe jeg har glemt å avbestille fra bokklubben.
Har lest de to du nevner, for ca 8 år siden. De har ikke festet seg i hukommelsen, så det var kanskje ikke noen høydare. Erindrer at "Flukten fra Frank" var best av de to.
Herbjørg Wassmo er en av de forfatterne som aldri skuffer sin leser. Jeg var helt fortapt i denne boka også...
Jeg simpelhen elsket den boken
Jeg er helt enig i at det er for mye navn her, når det er ispedd sprang i tiden ble jeg en smule oppgitt. I stedet for å nyte skildringene ble jeg satt ut av " og hvem var det igjen da...?" Tok meg lang tid å lese, slukte noen andre bøker i mellomtida.
Jeg er nesten ferdig med denne og liker den veldig godt. Ja det er mange navn, men historien er så drivende at jeg synes det går greit å følge hovedpersonene.
”Var det slik at hun hele sitt voksne liv hadde forsøkt å drepe barndommen og så fant hun den igjen her....." En liten tanke perle etter min smak :-) Og en setning som "ble de konglige prekivert...." der lærte e meg et nytt ord i dag igjen gitt :-D
Der har du eksempler og Wassmo på sitt beste. Minner meg av og til om Hamsun, uten sammenligning for øvrig; det er nok den nordnorske tonen.
Har kommet halvveis i boka og ja, jeg er enig med deg om at hun har for mye hun ville ha sagt i denne boka. Men skal fullføre lesingen :-) Er ellers en stor fan av Wassmo. Og kan anbefale å høre bøkene hennes som lydbøker.Spesilet da Dinas bok.Innleseren og boka er som skapt for hverandre :-)
Står på ønskelista mi, har lest flere av Wassmo og synes hun skriver godt. Både triologien om Dina og Tora falt i smak hos meg, selv om det er en god del år siden jeg leste akkurat dem. Har noen ganske så "saftige" dikt som også kommer fra hennes penn:-)
Hun var på en måte prototypen på en kvinnenes forfatter, holdt utenfor menns preferanser og meninger om god litteratur. Skal innrømme at jeg vegret meg. Ble desto mer begeistra da jeg ga meg i kast med henne. Hennes mannsportretter er ofte avslørende og gode. I Hundre år den stammende Johannes, presten Fritz og den hjertesyke Fredrik. En godt seende og sterk dama ho Wassmo!
Så hva synes du om Karnas arv? Hvis du har lest den da :-)
En av de uleste. Jeg begynte med Wassmo via filmen om Dina, som er mannetolket og overdrevet. De gjør jo bevisst Dina til en slags urkvinne og litt tvilsom spør du meg - i forhold til boka. Men der var jeg i gang. Anbefaler du Karna?
men derimot synes jeg at den tredje boka var den beste av de tre :-)
nei :-) ville bare høre meningen om den fra en manns side. Etter min smak var dette den dårligste boken jeg har lest av Wassmo. Og da jeg leste den dro jeg konklusjonen at hun ikke var noe flink å skrive ut i fra en manns ståpunkt
hehe, vel verdt å lese den kanskje bare av den grunn? Men spøk til side: Wassmo har vel antagelig gått en skole som forfatter? Av og til kan vi godta en klisjé tegna figur, men kanskje ikke utover hundre sider?
Er ikke helt sikker på hvordan jeg skal tolke det du sier der, men det er kanskje fordi e er en kvinne :-)
en søt variant! Men tolke gjør vi uansett hvilket kjønn vi tilhører, og skriver ord uten å bli forstått også:-) Det jeg mente var vel at alle forfattere kan risikere å ikke få nok kjøtt, blod og tårer inn i sin litterære person. Og det kan komme av så mangt. Jeg vet som sagt ikke noe om Karna, men kan gjette at mye har skjedd med Wassmo. Det mest skumle portrettet i Hundre år er vel det av "han" - og det får hun til med alt hun holder tilbake. Men hadde det vært det eneste mannsportrettet i boka hadde det bare blitt skummelt.
men kanskje med forskjellige ståpunkt til tider ;-) Og dette med "han" er en av grunnene til at boken må leses til det bitter end for min del :-) kan ikke leve med å ikke få vite hva det er som gjør "han" så ulidelig :-D
Får vi vite det, da? jeg fikk ikke helt med meg hva han hadde gjort?
Fikk vel ikke direkte vite hva "Han" hadde gjort, men det går jo ganske tydelig frem allikevel.Enig med Sissel i at bøkene om Tora forklarer historien. Historien i disse tre bøkene blir kanskje også tydeligere etter å ha lest Hundre år? (men de tre bøkene er det veldig lenge siden jeg leste)
Det var en morsom vri i boka at personer vi kjenner fra tidligere bøker dukker opp; både Dina, Benjamin Grønelv og datteren har vi jo møtt tidligere. Jeg likte dette, det danner en helhet i bøkene.
Jeg likte Hundre år godt, fine historier om personer i Wassmos familie og de vevet seg fint sammen. Litt vanskelig å holde orden på de ulike historiene i starten, men sammenhenger og personer ble tydelige etterhvert.
...men jeg ble litt forvirret da Benjamin Grønelv og familien dukket opp i boka. Trodde den var en (ganske) sannferdig skrevet familiekrønike, men ble litt usikker da disse fiktive skikkelsene dukket opp. Eller er de kanskje ikke fiktive?? Uansett var det et hyggelig "gjensyn", litt som å høre nytt om gamle venner...
Wassmo gikk jo veldig klart ut under lanseringen av "Hundre år" og forklarte hva "han " hadde gjort.... Jeg har forøvrig gitt kommentarer under en annen diskusjon her om samme bok... (Synd at vi har mange diskusjoner om samme bok samtidig..)
Ha ha.. Dette minner meg om ho som hadde lest "Halvbroren" av Saabye Christensen. Ho hadde ikke skjønt at det var samme mann som dukka opp seinar i boka..
Bøkene om Tora vil få deg til å forstå. Jeg kan virkelig anbefale disse, dersom du ikke har lest dem.
Sist sett
