Utrolig sterk, rørende og brutal bok, samtidig som den er vanvittig godt skrevet! Et par ganger var det så uvirkelig og grusomt at jeg nesten glemte at det faktisk hadde skjedd....

Sterk historie!

I mars 1998 forlot ti år gamle Natascha sitt hjem i en bydel i Wien. På vei til skolen ble hun dratt inn i en bil, og etter dette opphørte alle spor etter henne.

Kidnapperens navn var Wolfgang Priklopil, og han hadde lenge planlagt å kidnappe et barn. Kjelleren i huset hans var allerede innredet som et fangehull, knapt fem-seks kvadratmeter stort. Dette fangehullet skulle de neste årene - i nøyaktig 3096 dager - bli Nataschas nye "hjem" ...

Boka "3096 dager" er Natascha Kampusch´ egen fortelling om et fangenskap gjennom åtte år, og om hvordan hun klarte å holde ut uten å miste verken seg selv eller forstanden. I løpet av disse årene ble hun mishandlet på det groveste. At hennes historie også omhandlet seksuelt misbruk, nevner hun så vidt, men av hensyn til seg selv og sin egen verdighet, orker hun ikke å utdype dette nærmere. Da hun slapp løs, var hun 18 år og veide kun litt over 40 kg. Kidnapperen brukte nemlig sult som et middel til å kontrollere henne under fangenskapet.

Det er en sterk historie som fortelles! At hun klarte å opprettholde et visst minimum av verdighet oppi det hele, er nesten ikke til å tro. Underveis hadde hun faktisk noen muligheter for å stikke av, men ulike omstendigheter gjorde at hun ikke klarte dette likevel. Mest av alt fordi hun var så nedbrutt og nedpsyket at motet sviktet hver gang. Aller sterkest fant jeg hennes analyse av de reaksjonene hun ble møtt med da hun omsider klarte å flykte. Fordi hun nektet å gå inn i en offerrolle, ble hun også møtt med sterke antipatier fra omverdenen. En egenskap som nettopp gjorde at hun kom gjennom fangenskapet med forstanden i behold ... Hun tar også et oppgjør med det såkalte "Stockholm-syndromet", der offeret sympatiserer med overgriperen, og denne delen av boka fant jeg svært interessant. Jeg synes boka fortjener en sterk firer på terningen.

Det er umulig ikke å bli berørt av Nataschas historie. Jeg tenker også slik du skriver over her: At hun virkelig klarte seg så godt, at hun overlevde alle disse overgrepene og innesperringen med vettet i behold, er ikke mindre enn imponerende! Ikke bare overlevde hun med vettet i behold, men hun er sterk og stolt, og hun vil selv bestemme over hvordan hun skal innrette seg og leve resten av sitt liv med disse tunge erfaringene som ballast. Som hun selv også sier et sted i boka; hennes erfaringer har gjort henne sterkere enn hun kanskje ville ha blitt om hun ikke hadde opplevd disse årene i fangenskap med den psykisk forstyrrede fangevokteren sin.

Flott sammendrag av boka. Vanligvis sier man at man "liker en bok", men i denne sammenhengen blir det helt feil. Personlig synes jeg Natascha skriver knakende godt, hun har et fantastisk driv i boka, og de grusomme hendelsene er så godt beskrevet at man føler nesten som man er der selv. Jeg synes det er ubeskrivelig at noen klarer å komme seg gjennom dette med verdigheten i behold (som du sa), og samtidig klare å uttrykke alt sammen gjennom en bok. Det står det respekt av, virkelig.

Enig i at boka er godt skrevet, så godt skrevet at jeg under lesningen også syntes jeg kunne kjenne fysiske utslag av volden og utsultingen hun gjennomgår i fangenskapet sitt.

Mange tanker melder seg etter å ha lest denne boka:
Hvordan i all verden har samfunnet vårt blitt slik at psykisk forstyrrede mennesker som Wolfgang Priklopil kan få utvikle seg og få utføre slike bestialske handlinger? Hva kan vi gjøre for at vi kan forhindre at slikt skal skje igjen? Hvordan forebygge og forhindre slike grusomme overgrep?

Og en sørgelig sannhet kom fram etter hvert: Politiet gjorde jo ikke jobben sin ordentlig etter at Natascha forsvant. De sviktet totalt under etterforskningen etter forsvinningen. Om de hadde fulgt opp de tipsene de fikk, kunne hun kanskje ha blitt funnet etter bare noen uker.

Har nettopp begynt å lese denne boken og gleder meg til å lese mer, er så utrolig at dette faktisk har skjedd og skjer med mange andre nå i dag også.

Det samme satt jeg igjen med etter å ha lest den! Mange ganger jeg måtte sette meg ned og tenke over hvordan hun virkelig har hatt det, hva hun har måttet gjennomgå. Synes det er helt utrolig at hun har overlevd... Ei utrolig sterk jente!

Denne har jeg veldig lyst til å lese. Fantastisk jente. Den største utfordringen er redd blir utenfor fangenskapet.

Tar nok en stund før hun er komfortabel med utenomverdenen igjen, kan tenke meg det var et sjokk å se hvordan ting hadde forandret seg etter åtte år. Men hun virker jo som en utrolig sterk jente, og hun får jo all mulig slags hjelp så jeg er sikker på hun klarer seg godt. Anbefaler deg absolutt å lese den!