Bokelskere.no

Har nettopp kommet hjem fra pinseferie, og her var det sannelig mange interessante oppdateringer på forrige ukes lesebolk! Ikke mye å tilføye her, igrunnen. Jeg blir stadig imponert over hva andre lesere får med seg og hvilke kunnskaper dere kan dele med oss.

Det var fint å få fortsettelsen av Fillefransens historie. Ellers merket jeg meg at presten ble kledd opp i skjørt kantet med falbelader av sort fløyel. Uttrykket falbelader var helt nytt for meg, men fant ut at det betyr kappe på en kjole. Det snakkes stadig også om at de drar så og så mange postmil avgårde, og jeg lurte på hvor langt dette egentlig var. Hvis min googling er pålitelig, så skal dette tilsvare 11,295 kilometer.

Og da er vi altså ferdige med den delen av historien som fortelleren sier er nedskrevet av den arabiske historikeren Cide Hamete Benegeli den tredje, og som startet i Annen del (Worrens utgave).

"Falbelader", ja - merkelig (og morsomt!) ord, aldri hørt det før, jeg heller, og sant å si så glemte jeg å slå det opp også. Flott at du gjorde det, Bjørg, takk skal du ha!

I Wordsworth Classics-utgaven står det forresten bare "a cloth gown, trimmed with borders of black velvet" - mye kjedeligere da, gitt!

MEN nå som jeg slo opp i Wordsworth, etter først å ha lest Worren, oppdaget jeg en ubetydelig men likevel ganske oppsiktsvekkende forskjell på de to - det gjelder hva presten ender opp med på hodet:

Presten godtok ikke å få en kyse, men satte på seg en liten plissert lue av lin som vertinnen brukte om natten, og festet den over pannen med et bånd av sort taft, med et annet bånd laget han seg en ansiktsmaske som dekket godt både ansiktet og skjegget. (Worren, s. 225)

The curate would not let her encumber his head with a woman's headgear, but only clapped upon his crown a white quilted cap which he used to wear a-nights, and bound his forehead with one of his garters (= strømpebånd, såvidt jeg husker), that was of black taffety, making himself a kind of muffler and vizard mask with the other (---). (Wordsworth, s. 178.

Ja - så hva hadde egentlig presten på hodet, sin egen eller vertinnens lue? Sånne ting er sterkt medvirkende til at jeg helst vil lese originalteksten om jeg kan (med DQ er jeg prisgitt en oversettelse) - det kan fort være større problemer i en oversettelse, og vanligvis leser man jo ikke flere versjoner samtidig.

På hovudet sette presten på seg "un birretillo de lienzo colchado". Den spansk-danske ordboka mi seier at "birrete" er "hue", "doktorhat" (eg skal til dokter 8.7. og skal sjå etter kva hovuplagg dei har på legesenteret), "dommerhat" (er ikkje orientert om kommande rettssaker) og "se birreta", som er "firkantet kalot, præstekalot" (dei nærmaste katolske kyrkjene er 4-5 mil unna). Ein "birretillo" er ei lita utgåve av birrete/birreta). Kalotten er vattert med av lin eller bomull - det verkar litt som pleonasme på meg å uttrykkje seg slik, men Cervantes var betre i spansk enn eg er.

Sannelig ikke godt å si hva som er riktig her hvis ingen leser (og forstår) originalteksten. Hva sier du, KjellG? Kanskje det var vanlig for prester å dra omkring med nattlua si i bagasjen?
Og jeg synes også at "falbelader" høres mye morsommere ut enn den engelske teksten. Får nesten lyst til å gå i klesbutikkene og spørre om de har fått inn noen lekre skjørt med falbelader til sommergarderoben ;-)

Nå måtte jeg bare sjekke Kjær/Grøndahl også:

Sognepresten vilde ikke la sig pynte paa haaret, men satte paa hodet en liten, vatteret linnetshue som han brukte om natten naar han sov og bandt om panden et sort silketørklæ, og av et andet tørklæ laget han et slør hvormed han helt dækket sit skjeg og ansigt; (---) (Kjær og Grøndahl, s. 236)

Har ikke sjekket den spanske teksten (men den ligger på nett et sted, den også) - men nå er stillingen 2-1 i favør av at presten var for forfengelig til å sette på seg en damelue...

Jeg leser akkurat nå en reiseskildring fra Saudi-Arabia (Tina Thunander: Resa i Sharialand (lenke til anmeldelse i Dagens Nyheter)), og nå slo det meg at det sognepresten gjør, er jo å iføre seg niqab! Ja, Gro hadde jammen rett, hun: "Alt henger sammen med alt!"

Ikkje nok med det: Eg lyttar til Don Juans dagbøker, og kva annan litteratur seier kvinnedåraren at han las i ungdommen enn romanen om Adamís de Gaula? Det lyt snart bli eit folkekrav å få dette verket på norsk!

Ja - Amadís til folket! Nå! (I det minste til et par tre av oss...) Kanskje vi skulle skrape sammen til en liste over bøker med referanser til Amadís - for å virkelig å tydeliggjøre med harde fakta at norske lesere gjennom århundrer - faktisk et halvt årtusen - har blitt snytt for et viktig referanseverk, og at dette må rettes opp aber plötzlich? Skal vi se... foreløpig ser vel listen slik ut:

1. Don Quijote

2. Don Juans dagbøker

3. ehhhh...?

Gikk på nettet: "No consintió el cura que le tocasen, sino púsose en la cabeza un birretillo de lienzo colchado que llevaba para dormir de noche, y ciñóse por la frente una liga de tafetán negro, y con otra liga hizo un antifaz, con que se cubrió muy bien las barbas y el rostro"

que llevaba para dormir = som han/hun brukte når han/hun sov. Subjektet er utelatt i setninga - dvs da er det vel underforstått at det er hans egen???

Que dicen los otros que hablan castellano aquí??

Que no hay otra persona que el cura entre los dos puntos finales allí - næ, spansken min er for rusten: jeg for min del leser den spanske setningen slik at det bare finnes ett subjekt i den setningen, nemlig sognepresten. Så forutsatt at Cervantes ikke var ute å kjøre når det gjaldt setningsoppbygning og konkordans mellom subjekt og predikat (ja, det heter vel verbal nå - eller heter det predikat igjen?), så tilhører nattluen sognepresten og ingen andre. (Min bestefar, født 1878, brukte også nattlue, har jeg latt meg fortelle - eller kanskje jeg husker feil, i alle fall brukte han nattskjorte hele sitt liv!)

Til Worren: her må du ha vært litt for rask på labben, gutt! Håper det dreier seg om et engangstilfelle....

Til guiritana: takk for oppklaringen av mysteriet! Igjen er nattesøvnen sikret...

:)

Tror ikke jeg gidder å mistro Worren hele veien videre! Satser på engangstilfellet. Verbal eller predikat... tja... Distinksjonen ligger langt tilbake for min del. Innbilder meg at predikat var hele resten av setningen etter subjektet, mens verbalet bare er selve verbet...??? Veldig lenge siden jeg tenkte på slikt...

Du får ta på deg en birretillo, bare pass på hvem sin det er ;)

Jeg er totalt forvirret når det gjelder grammatiske begreper - først endret de terminologien på barneskolen (og muligens også senere i min skoletid? Der kan du se hvor forvirret jeg er, jeg husker ikke dét heller), og så måtte jeg forholde meg til nye begreper for hvert nye språk jeg er borti. Men "predikat" var selve verbet da jeg gikk i barneskolen, dét er jeg rimelig sikker på. Predikativ fantes imidlertid også på et eller annet stadium... nei, la oss stoppe. Jeg er med på mange ville sidespor, men jeg setter ned foten for en grammatikalsk road trip! :-D

Los demás decimos que sí - será el birretillo del cura.

Med majestetisk flertall ;)