Ja, av og til lurer eg på om forlaga veit kva dei gjer når dei ikkje bruker pengar på korrekturlesing! Eg har nett lese Innsirkling 2 av Tiller, og her er det mykje språktøys som kunne vore luka bort ved ein språkvask eller litt korrekturlesing. For eksempel hengde eg meg veldig opp i at han bruker valfrie former om ein annan, og særleg med og utan j i j-verb. Kan hende eg er miljøskada som merkar slikt, men eg merkar det... Boka er jo elles så god, så eg synest det er synd at dei ikkje har tatt denne biten meir på alvor.
Ein annan ting er oversettelsar. Bienes hemmelige liv måtte eg bare legge bort, fordi eg blei så irritert over at eg kunne sjå dei engelske uttrykka bak den norske oversettinga. Det same gjeld Nåde av Toni Morrison, som eg skal lese, men må få tak i på engelsk. Ei oversetting må vere overbevisande.
Viser 2 svar.
Dårlige oversettelser er noe av det verste å lese. Et skrekkeksempel er Carin Gerhardsen sine krimromaner utgitt på Vigmostad&Bjørke. Du kan se det er direkte oversatt fra svensk, og høre se svenske uttsykkene bak oversettelsen. Det samme har jeg opplevd med en del romaner oversatt fra engelsk. Og da særlig sånne "lette" bøker, type Elizabeth Noble. Eksempel på god oversetting er Anna Gavalda sine bøker synes jeg. Det nynorske språket flyter og er vakkert. Jeg har ingen problemer med å se linken fransk-nynorsk. Nynorsk er mye mer levende enn bokmål, synes jeg. Det synger på en annen måte, og teksten blir mer levende, for å bruke noen klisjeer ;)
Dårlig språk kan få meg til å miste tråden i innholdet fullsetendig. En dårlig oversettelse kan være direkte ødeleggende! Det hender jeg leser norske bøker i engelsk oversettelse for moro skyld, og anbefaler på det varmeste følgende: Kristin Lavransdatter oversatt til engelsk av Tiina Nunnally. Jeg "hørte" Undsets stemme gjennom hele verket.
Sist sett
