Bokelskere.no

Et godt språk for meg er "flytende" og selvfølgelig ortografisk riktig. Altfor ofte leser jeg bøker med mye kommafeil, feil i sammensatte ord og orddeling, feil bruk av å og og osv. Dette ødelegger totalinntrykket av boka og jeg blir sittende å henge meg opp i feilene og har ingen glede av innhold.

Noen forfattere klarer likevel å ha sin egen "vri" på språket, dvs de feiler med hensikt, men jeg tror man skal være veldig god i språk for å klare dette.

En bok med godt språk inngir tillit fra forfatteren til meg som leser, den har en dynamikk og driv som gjør at jeg lever meg inn i handlingen samtidig som jeg lar meg forføre av bruken av ord og virkemidler (metaforer, humor, ironi mm). Og bruken av virkemidler må passe til bokas persongalleri, handling og budskap.

Har du et eksempel på en bok med mye ortografiske feil. Jeg er lærer og synes egentlig at jeg "ser" språklige feil raskt. Når jeg leser f. eks. et brev som andre har skrevet eller f. eks. et info.skriv e.l. så legger jeg merke til språket og kan ergre meg over både feil syntaks, ordfeil og andre ortografiske feil. Men dette tror jeg aldri jeg har lagt merke til i ei bok. Jeg kan legge merke til at det er et "enkelt" språk. Og etter å ha lest ditt svar så er vel det et språk uten metaforer, humor og ironi, og veldig enkel syntaks. Hm jeg tror allerede at jeg forstår litt mer av hva dere mener med dårlig språk. Selv om jeg aldri har lagt merke til en eneste kommafeil eller feil i sammensatte ord. Takk for svar:)

I dag er det flere som utgir bøker selv, dvs de oppretter eget forlag for kun 1 - 2 bøker. Disse bøkene kan ofte være gode når det gjelder innhold og budskap, men inneholder ofte ortografiske feil. Jeg har forståelse for at disse ikke har råd til å ansette korrekturlesere, men de kunne med fordel latt andre lest gjennom bøkene før de gis ut. Har av ulike hensyn ikke lyst å nevne de bøkene jeg kommer på nå her. Samtidig så har faktisk Tiller flere "feil" i sine bøker, men bøkene hans er så bra at jeg tilgir ham det. Men litt overrasket ble jeg, jmf Bai sitt innlegg. Men at man ikke har komma foran ordet "men" synes jeg er utilgivelig.

Kommabruken synest eg ofte er sviktande, i fleire bøker. Eg ser mange har ein tendens til å bruke semikolon og tankestrek for komma. Dette er noko eg misliker på det sterkaste! Semikolon og tankestrek har sin funksjon, men dei skal ikkje erstatte kommaet.

Jeg elsker både bindestrek, kolon og komma, og innser nå etter å ha lest denne debatten, at selv om jeg kan la meg irritere av åpenbare feil hos andre, forbeholder jeg meg retten til å bruke de akkurat som jeg vil - og likevel kalle det godt språk.

En dobbeltmoral jeg er alene om?

For, har man ikke noe annet å utsette på språket enn feil semikolonbruk, er boka sannsynligvis et mesterverk! Litt overraskende at jeg lar meg irritere såpass.

(Repterende adjektiv derimot, der er det lov å flisespikke )

Dette har jeg lite greie på. Gjør selv mange tegnsettings- og skrivefeil.

Leser nå "Magiske frø" av V.S. Naipaul og kom bort i denne setningen: "Han studerte de indiske passasjerene - mennesker han neppe ville se igjen etter de nærmeste timene - mer fryktsomt enn han hadde studert tamilene og andre indere i Berlin." Er dette feil eller riktig bruk av tankestrek?

Når det kommer til språk er jeg var for klisjeer og tåpelige metaforer. Og jeg synes sterke historier ofte kan skjemmes av forfatteres behov for å smøre på litt ekstra, sånn i tilfellet vi ikke forstår hvor han/hun har tenkt vi skal gråte:)

Jeg trenger innhold også, ikke bare språk. Skomsvold boka flere synes er så flott, ble for meg for lite engasjerende i innhold. Temaet virket for meg tilfeldig valgt, fordi forfatteren trengte å bruke det flotte språket til noe.

En annen ung norsk forfatter jeg vil trekke fram med et godt språk, er Mirjam Kristensen. "Dagene er gjennomsiktige" synes jeg er knallgod. Ikke handlingsmettet, men med en så fin og respektfull tilnærming til det såreste av alt; barn som dør i en ulykke der uoppmerksomme voksne er tilstede. (Vet jeg brukte semikolon der;), opplys meg, hvorfor er det feil?) Helt fri for klisjeer og tåreknapper.

Der skulle det vore kolon, ikkje semikolon. Og det er nok den mest vanlege feilbruken. Eg bruker ofte korrekturavdelingen, for å sjekke teiknettingsreglar, når eg må slå opp. Her kan du lese om semikolon.

Var inne å leste på reglene for semikolon og kolon. Stemmer det at Strindin skulle brukt kolon istedet for semikolon. Fikk ikke det til så stemme. Ut fra det jeg forsto så skulle det være semikolon og ikke kolon, eller tar jeg helt feil.....

Er det ikke sånn at tankestrek kan erstatte semikolon og motsatt?

For det aller meste: jo.

Kjekt nettsted!:)

"Han studerte de indiske passasjerene - mennesker han neppe ville se igjen etter de nærmeste timene - mer fryktsomt enn han hadde studert tamilene og andre indere i Berlin." Er dette feil eller riktig bruk av tankestrek?

Det er brukbar bruk av tankestrek, men det kunne like gjerne vore komma. Det kan vere veldig effektfullt å bruke tankestrek ved innskutt leddsetning, men mange gjer det for ofte. Og då mister det litt av effekta.

Og så er det noen som lager sine egne regler for tegnsetting og kommer fra det med bravur. I farta kommer jeg på José Saramago; dialogene hans er en fryd å lese fordi en får følelsen av en samtale uten pauser.

Ja, eller Jon Fosse, som i Morgon og kveld skriv 14 sider utan punktum. Der fungerer det! Men det er noko med det at ein må kjenne reglane for å tøye dei. Då kan det få ein veldig god effekt. Men der det ikkje fungerer og ikkje ser ut som eit bevisst brukt verkemiddel er det irriterande.

Min teori er at 90% av befolkninga (om ikke mer!) ikke veit hvordan man bruker semikolon. Da bør de heller holde seg unna hele tegnet. Det er så mye feilaktig bruk av semikolon ute og går at man kan bli fullstendig tossete av det.

Du fikk meg til å lete opp reglene for bruk av semikolon. Har ikke lyst til å gjøre den feilen. Her inne kan vi lære noe hele tiden, hvis vi er mottakelige og nysgjerrige. Takk til dere som gjør det mulig.

Ser ut som om det er ganske mye som er lov; for eksempel dette. http://www.norsknettskole.no/fag/view.cgi?&link_id=0.3229&session_id=0 Eller?

Jo, det er to tilfeller semikolon høyrer heime. Ved oppramsing, og ved to heilsetningar som heng saman. Det å bytte ut med komma, for eksempel mellom heilsetning og leddsetning er det mange som gjer, og det irriterer meg. Og som Jenni Canard seier under, mange bruker det også som kolon. Og det er langt nærare punktumet enn kolonet i bruk.

Problemet er at folk velger å tolke det som et litt mer fancy kolon, eller tror at det kan anvendes i alle anledninger hvor man vanligvis ville brukt komma.

Det er veldig sjeldan ein gjer feil, om ein kuttar det ut, så det er ingen dum ide, det altså.

Litt ved sida av språk i bøker, men eg merker at eg er allergisk mot punktum i overskrifter også.

Tja, man kan muligens bruke det bevisst for dramatisk effekt. Men det å tøye språkregler for effektens skyld er også noe de aller fleste bør holde seg langt unna. Det der med at du må kunne reglene før du kan bryte dem er evig sant.

Ja, av og til lurer eg på om forlaga veit kva dei gjer når dei ikkje bruker pengar på korrekturlesing! Eg har nett lese Innsirkling 2 av Tiller, og her er det mykje språktøys som kunne vore luka bort ved ein språkvask eller litt korrekturlesing. For eksempel hengde eg meg veldig opp i at han bruker valfrie former om ein annan, og særleg med og utan j i j-verb. Kan hende eg er miljøskada som merkar slikt, men eg merkar det... Boka er jo elles så god, så eg synest det er synd at dei ikkje har tatt denne biten meir på alvor.

Ein annan ting er oversettelsar. Bienes hemmelige liv måtte eg bare legge bort, fordi eg blei så irritert over at eg kunne sjå dei engelske uttrykka bak den norske oversettinga. Det same gjeld Nåde av Toni Morrison, som eg skal lese, men må få tak i på engelsk. Ei oversetting må vere overbevisande.

Dårlige oversettelser er noe av det verste å lese. Et skrekkeksempel er Carin Gerhardsen sine krimromaner utgitt på Vigmostad&Bjørke. Du kan se det er direkte oversatt fra svensk, og høre se svenske uttsykkene bak oversettelsen. Det samme har jeg opplevd med en del romaner oversatt fra engelsk. Og da særlig sånne "lette" bøker, type Elizabeth Noble. Eksempel på god oversetting er Anna Gavalda sine bøker synes jeg. Det nynorske språket flyter og er vakkert. Jeg har ingen problemer med å se linken fransk-nynorsk. Nynorsk er mye mer levende enn bokmål, synes jeg. Det synger på en annen måte, og teksten blir mer levende, for å bruke noen klisjeer ;)

Dårlig språk kan få meg til å miste tråden i innholdet fullsetendig. En dårlig oversettelse kan være direkte ødeleggende! Det hender jeg leser norske bøker i engelsk oversettelse for moro skyld, og anbefaler på det varmeste følgende: Kristin Lavransdatter oversatt til engelsk av Tiina Nunnally. Jeg "hørte" Undsets stemme gjennom hele verket.