Bokelskere.no

Kom litt senere på banen i dag, da det meste av dagen har blitt tilbrakt på Stokkøya. Tror SP ville ha satt pris på å få herredømme der ute. Deilig å komme hjem og se hva dere andre har fått ut av ukas bolk.

Lammesteken på Stokkøya lages av lokal villsau, og DQ ville nok ha imøtegått flokken med løftet sverd.

Ukas leseøkt handler knapt om DQ, han ble forlatt med buksa nede, og går rundt og risser inn bedrøvelige dikt om sin skjønne jomfru. Fortellermåten til Cervantes er fornøyelig. Eller er det kanskje Cide Hamete Benengeli som forteller??

"Det er da like bra å la ham sitte der innhyllet i sine sukk og sine vers, for å fortelle det som skjedde med Sancho Panza på hans sendeferd"

Flere steder tenkte jeg på den samtidige Shakespeare (Julie/Luscinda og dolken, og forkledningskomedier), så jeg er lykkelig over å komme hjem til mennesker som kan opplyse meg litt, og stadfeste at jeg ikke er helt på vidda.

På Stokkøya var vi inne i ei hule som i følge et infoskilt var der allerede før den siste istida. Cardenio bodde i en hule, trodde jeg - inntil jeg leste ordet korkek en gang til: kor-kek (hva i all verden er det??) eller kork-ek. Han bodde altså i noe som lignet et Pippi-tre.

Cervantes får volum på dette verket sitt gjennom å flette inn stadig nye historier inne i historien. Leseren blir lokket til å lese videre gjennom at det stadig vekk blir fortalt halve historier. Del 3 ender før forkledningsplanen er gjennomført - så her er det bare å henge på videre.

Kork-ek - sånne trær med tykk bark som man lager bl.a. flaskekorker (flaske-korker) av, vet du! Wikipedia om eketrær - scroll ned, så ser du under overskriften Arter (eksempler) fire ulike eikeslag - deriblant korkeik (ja, jeg fant ut at korkeik også har en egen artikkel på wp...)

:-D

Tydelig at Stokkøya-turen var vellykket, forresten! Vi gleder oss sammen til gjennomføringen av prestens og barbererens forkledningsnummer...

Det finnes jammen mange artige områder å være nerd på ;)

Landskapet på Stokkøya kan ligne litt på innlands-Spania, så det var nærliggende å tenke litt på våre ukuelige venner DQ og SP. Mine turkamerater hadde alle gitt opp boka for flere år siden, så jeg prøvde å oppdatere dem på noe av det jeg har lært de siste ukene.

Vi kom til at DQs pågangsmot kan reflektere den kampen vi alle fører i løpet av livet. De fleste reiser seg etter å ha blitt slått ned. Det forklarer fortsatt ikke hvorfor han går til kamp mot innbildte fiender for å redde folk som egentlig ikke er i nød. Jeg håper at videre lesing kan oppklare noe av dette.

Av en eller annen grunn er eik det eneste treet jeg kan navnet på på spansk (roble) - og jeg vet at jeg lærte det på et-eller-annet spanskkurs i Sør-Spania, i forbindelse med en tekst vi leste, og deretter støtte på ordet såpass mange ganger at det festet seg i hjernebarken (sic!). Utleder av dét syltynne bevismaterialet at eketreet er et betydningsfullt tre på den iberiske halvøy - og da jeg var i Lisboa i forfjor, fikk jeg befestet inntrykket ved daglig passasje forbi et utstillingsvindu der det var utstilt trendy eksempler på diverse bruk av kork-materialet - sågar en hel hvilestol, som var ganske fascinerende. Nok nerding for i kveld? ;-P

Det med det ukuelige pågangsmotet til DQ, ja - man må jo nesten beundre det, uansett hvor mange ulykker det fører ham (og andre) opp i?