Bokelskere.no

Jeg slutter meg til bifallende tilrop nedenfor: bra og dyptpløyende gjennomgang, til glede for oss alle! Selv har jeg i tillegg til selve DQ-bolken vært på noen sidespor denne uken (Tenk dét, Hedda!), blant annet har jeg kjøpt (ære være billige brukthandler!) og lest i Chaucer - Sources and Backgrounds av Robert P. Miller. Den boken dreier seg riktignok om Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales, men siden Canterbury-fortellingene (klikk for å gå til norsk wikipedia) er fra 1300-tallet, har min nyervervede Chaucer-kommentar fyldig stoff om hva riddervesenet og ridderromansene egentlig dreide seg om:

Vi - eller rettere sagt majoriteten av skriveføre i middelalderen - snakker om en tredelt verden, representert av den geistlige, ridderen og bonden. Chaucers venn John Gower skriver:

"We recognize that there are three estates. In his own way, everyone in the world lives under them and serves them (---). (T)here are the cleric, the knight, and the peasant (Clerus, Miles, Cultor - Gower skrev vel på latin, da, om jeg forstår dette rett), the three carrying on three different affairs. The one teaches, the other fights, and the third tills to fields".

Og (fortsetter boken min) presteskapet og ridderskapet utgjorde til sammen datidens "Establishment". Presteskapet hadde ansvaret for alt som angikk åndelige anliggender (og husk at dette også innebar rettslige prosesser etter kanonisk rett - hekseprosessene er jo den ytterste konsekvens av dette "kompetanseområdet"), mens "ridderskapet" (les: aristokratiet, herunder riddere) utgjorde myndigheten i verdslige anliggender.

Boken min (Robert P. Millers, altså) beskriver også i detalj hvordan blant annet opptagelse som ridder skulle foregå - dermed skjønte jeg bedre den scenen i vertshuset der DQ får verthusholderen til å slå seg til ridder. Men kanskje jeg ikke skal trette dere med å gjengi detaljene om dette? (Jeg har pløyd meg gjennom over femti sider med bl.a. utdrag av datidens "riddermanualer", skjønner dere - kan absolutt anbefales, men kanskje best som bevis for min nerde-natur?) Men jeg kan i alle fall sitere Miller (s. 156): "The knight is required to be poor in the sense that he properly evaluate the uses of material wealth."

Miller understreker også at

"The Estate of Temporal Rulers (les: aristokratiet, herunder ridderne) had, in theory, absolute authority in the administration of secular justice, for which it was established. This authority was ordained by God, and delegated down through the ranks of the feudal hierarchy, from Emperor to the poorest knight." (Miller, s. 161.)

Dette klargjorde i alle fall for meg dét flere av samleserne har lurt på (i tidligere tråder): hvordan har det seg at DQ ikke viser noen moralske skrupler når han slår ned - endog slår ihjel - folk han ryker i tottene på? I Miller synes jeg at jeg fant forklaringen: DQ er slett ikke blottet for moralske skrupler - tvertimot anser han at han som ridder utøver den myndighet han er gitt av Gud, han opptrer som representant for de verdslige myndigheter, og det er derfor han ikke frykter myndighetene når han herjer som verst: han ER myndighetene!

Når du nevner "forteljarteknikk og synsvinkel", KjellG, så var, har jeg lest (uten å huske hvor akkurat nå), det fortellergrepet du påpeker ("Og nå, kjære leser") ikke minst vanlig i middelalder-litteraturen.

Endelig: I DQ, ikke minst i siste bolk, har vi støtt på en rekke referanser til helten Roland/Rolando/Orlando (Furioso)/Hruotland/Roldahan - på norsk sier vi vel helst Roland) - og av de mange middelalderverk/-ballader om ham, kjenner vi kanskje best (i alle fall av omtale!) Rolandskvadet. Roland skal ha møtt sin banemann ved slaget i Roncevaux - på spansk Roncevalles, i norrøn gjengivelse Ronsarvollen - i 778. Min kjennskap til Roland-skikkelsen er litt vaklende, så jeg overlater til dere som vil, å følge blålenkene til norsk wikipedia. (Og de største nerdene anbefales absolutt å parallell-lese litt i tilsvarende wikipedia-artikler på andre språk, for enda bedre innsikt. Lenker finner dere i wp-artiklenes venstre-meny, litt nede på siden.)

Flott, Annelingua! Du, KjellG og alle andre bidragsytere til trådene om DQ har fått meg lysten på en gjenlesning. Om 2 uker står jeg mer fritt til å disponere tiden min som jeg vil, tror jeg kommer til å følge dere da!

Jeg ble selv inspirert til å lese Rolandsangen/Rolandskvadet etter å ha lest DQ. Her er min omtale av verket og her finner du/dere versjonen jeg leste. Håper dette kan hjelpe ;)

Og AnjaE ønskes velkommen tilbake til den virkelige verden :D

Så hyggelig - til forskjell fra de fleste av oss, så vet jo du faktisk hva du går til! Jeg må innrømme at jeg trodde det var mer om DQ/SP i boken, i den forstand at alle de innskutte historiene var en overraskelse. Men jeg liker å bli overrasket... Og som trådstarter Hedvig likte jeg f.eks. både gjensynet med presten og barbereren, og slutten av Cardenios fortelling, veldig godt i denne bolken - faktisk gjorde disse to hendelsene denne bolken til en av de beste bolkene for meg, så langt!

Rolandskvadet har jeg faktisk hatt liggende siden i vinter, jeg har bare ikke lest det ennå.... Men ære være Thorleif Dahls kulturbibliotek, nok en gang (takket være Thorleifs har jeg fått med meg slike spanske klassikere som "Min Cid" (som jeg bør lese om igjen) og "Lazarillo de Tormes" (ditto)), og med dette litt referanser som jeg kan trekke på i lesningen av DQ - nå håper jeg bare at de kan gi oss "Amadis de Gaula" på norsk, for den er jeg blitt nysgjerrig på...

Omtalen din av Rolandskvadet er (som vanlig) knallbra - den boken må nok også frem fra haugen snart, ja!

Ja, sjølvsagt burde vi ha sett på Amadís de Gaula og ikkje berre nøye oss med å lese om dette verket. Vi kan sjølvsagt finne stoff på nettet (som på Wikipedia, og (her er ein artikkel på spansk), men det blir jo ikkje det same som lese sjølv.

Jeg har faktisk gjort noen spede forsøk på å lete opp Amadis av Gaul - spurt i et antikvariat for en måned siden, googlet litt for noen uker siden - fant en litt håpløs youtube-video fra Bibliotheca Nacional de España om en svær Amadis-utstilling de hadde i 2008 - utstillingen var nok flott, men de har filmet seg gjennom utstillingen og lagt den ut (og den filmen er lang!) bare med (forsåvidt fin) musikk til - de kunne gjort det så meget mer lærerikt enn det de fikk til!

Men i dag fikk googlingen bedre resultater: se her, en omfangsrik Amadis of Gaul-blogg med omfattende info om verket, og gjennomgang av hele boken på engelsk. Lenken her går til kapitteloversikten i Amadis de Gaula - klikk på headingen for å komme til nyeste innlegg på bloggen. Bare disse kapittel-overskriftene gir jo både en idé om innholdet, og et sammenligningsgrunnlag for oss som leser og diskuterer DQ nå.

Og her fant jeg en annen versjon: nettutgave på engelsk av Amadis de Gaula - også verdt å titte på, noe jeg ikke har rukket å gjøre ennå...

Men i alle fall: plutselig har vi Amadis nærmere rekkevidde, det lønner seg visst å ikke gi seg! :-P

Takk! Pinseferien burde vere på tre veker - minst!

Snart er det en ny ferie :)

:-D Du sier noe - p.t. sitter jeg med pc'en på fanget, håndarbeid mellom hendene, prøvelytter lydbøker på pc'en (ref. ordflyt.no-tipset fra annen tråd), og har stabler av bøker på alle kanter. Leser egentlig primært Sofi Oksanen-roman og Charles Lamb-essays akkurat nå, ved siden av DQ ble litt overveldet av å finne Amadis-teksten på nett, faktisk, hadde på en måte avfunnet meg med at den ikke var innen rekkevidde...

Takk for komplimentet! Bare hyggelig å kunne hjelpe ;) BTW: er du klar over at Cardenio er tittelen på et sagnomsust skuespill av Shakespeare, et tapt skuespill... Cervantes hadde nok god kjennskap til sin samtidige mester S, så belest som han var!

Alle de historiske og litterære referansene som er å finne i DQ var i alle fall for meg svært interessante. Til slutt ble det nesten sånn (for meg) at referansene ble mer interessante enn selve historien..

Nei, Shakespeare-kunnskapene mine er helt overfladiske, suverent at du er tilbake og kan komme med slike opplysninger! Skulle jammen likt å vite hva Shakespeares Cardenio dreide seg om... gikk den etter samme melodi som Fillefransens berettelse i DQ, vet du det?

Jeg er forresten også kommet til at alt "rundt" DQ er vel så fengslende som dumskapene til DQ og hans væpner... ;-P

Ingen vet egentlig hva dette stykket omhandlet, men jeg har i alle fall funnet denne referansen på nett. Her sies det at Shakespeare baserte seg på Cervantes' DQ, men jeg mener å ha lest at andre teorier baserer seg på at Cervantes fant temaet hos Shakespeare..

Uansett: de var samtidige og til tross for at de etter datidens målestokk bodde langt fra hverandre, er det ikke tvil om at den ene eller den andre av de to store lot seg influere av den andre. Selv om Cervantes var langt eldre enn Shakespeare døde de samme år...

Interessant. Nok en gang. Jeg husker vagt at dere i Shakespeare-prosjektet diskuterte noe om de tapte WS-stykkene, mener jeg. Og når man vet hvor fort DQ ble oversatt til andre europeiske språk, deriblant engelsk (det tok bare et par år før de første oversettelsene forelå) - ja, så må man jo tro at tilsvarende suksesser ble bragt til Spania like fort, og at Cervantes kjente sin Shakespeare blir desto mer sannsynlig...