Bokelskere.no

Avslutningsvis vil jeg nok en gang si at det undrer meg at så mange klager og syter over kvaliteten på diskusjonene når de selv ikke bidrar til nye.

Slike diskusjonar som denne, trur eg kan verke hemmande på bidrag til nye diskusjonar. Det er stadig nokon som blir kritisert for å ha feil meiningar om bøker ein har lese, skrive ord nokon kanskje ikkje forstår og for å ville "imponere" og "tråkke på andre", dersom ein tilfeldigvis kan noko nokon andre ikkje kan. Det gjer det ikkje lett å bidra til nye diskusjonar. I alle fall viss ein kanskje veit at ein har ein smak, som lett blir fordømt som snobbete.

Solveig skriv under:

Når jeg vel følte meg komfortabel nok til å skrive om bøkene jeg hadde lest ble jeg plutselig usikker på hva jeg kunne skrive og ikke, og det tok fra meg noe av gleden, men nå begynner jeg å bli så varm i trøya at jeg ikke bryr meg så mye lenger.

I løpet av dei 2-3 månandane eg har vore aktiv her i denne runden, har det vore 8 trådar kor åpningsinnlegget er ein variant av "Dei som liker klassikarar betre enn kiosklitteratur, er snobbete. Vi er sinte på dei og vi er i vår fulle rett til å rakke ned på dei som ikkje les så mange kioskromanar." (noko som for øvrig er ein meiningslaus dikotomi, i og med at ein klassikar er eit verk som har overlevd over ein genersjon og framleis er populær - som Sagaen om Isfolket).

Eg trur innlegg som desse er med på å skape usikkerheit, som Solveig seier over. Eg blir usikker på om det er lov å kunne noko og om det er lov å like slike bøker eg liker. Og hadde det ikkje vore for stjernene, hadde eg nok ikkje våga å åpne kjeften igjen her inne, etter at eg blei stempla som ein arrogant åndssnobb, av noko som minna om ein massiv mobb, i første innlegget eg skreiv. Men det er viktig at vi er inkluderande, slik at dei som liker kiosklitteratur, ikkje kjenner seg rakka ned på...? Er det andre enn meg som synest dette minner om dobbeltmoral?

Alle desse trådane om populærlitteratur versus finlitteratur trur eg skaper usikkerheit. Og eg trur dei er med på å hemme folk frå å bidra til nye diskusjonar.

Poenget mitt er bare at viss vi kan glede oss over at vi er forskjellige istadenfor å gjere det til eit irritasjonsmoment, trur eg vi vil ha langt større glede av kvarandre.

nei...beklager...jeg skal skrive bokmål og bruke tre punktum istedenfor et...for det gjør trådstarter...kanskje jeg skal skifte dialekt også...og farge håret...?

For å vere heilt ærleg, Ann Christin, så skjønner eg ikkje kor du vil. Er det så gale at vi er forskjellige?

Eg trur for øvrig ikkje det er fruktbart å fortsette denne diskusjonen, så eg trekker meg ut av denne tråden. Eg har sagt kva eg meiner, og gidder ikkje bruke resten av helga på å gjenta meg sjølv.

Det ser ikke ut som om du er villig til å prøve å forstå og jeg kan ikke uttale dette klarere, eller kan prøve en siste gang. Hvis jeg for eks starter en tråd om Jo Nesbø, som jeg synes er en god krimforfatter. JEg skriver at jeg liker hvordan handlingen i bøkene bygger seg opp, at Harry Hole er en sjarmerende type og at jeg har hatt mye glede av de bøkene om ham. Så kommer du inn med en analyse av språket i en av bøkene du har lest om HH, du bruker et avansert litterært språk uten å ta høyde for om jeg forstår hva du snakker om. Mulig du synes det er viktigere at vi skal opprettholde forskjellene enn at mottaker forstår hva du prøver å si, men det synes ikke jeg. Om du velger å skrive på nynorsk, er vel det likegyldig for meg, da jeg ikke har noen vansker med å forstå det, men når KjellG skriver spansk, må jeg be ham om å oversette. Heldigvis skriver han ikke spansk hele tiden for da måtte jeg bedt ham om å skjerpe seg,hehe. Men det skal vel ikke være nødendig alltid, selv i en tråd du selv starter og måtte be alle om å oversette.

Jeg prøver selv å legge meg så nært opp til den jeg henvender meg til som mulig språkmessig for å ikke bli misforstått, men jeg feiler ofte. Det hadde vært fint om ambisjonen for flere var å bli forstått. Hva er poenget med å skrive innlegg til noen hvis du ikke er sikker på om de forstår det du skriver. Tror ekelte synes det er vanskelig å måtte be sender om å forklare de ordene som denne har sendt til deg fordi du ikke forstår. Jeg har flere ganger skrevet at jeg er en av dem som googler ord og uttrykk for å forstå bedre, men jeg vet ikke om jeg noen gang har spurt en bokelsker om hva ordet denne brukte egentlig betyr. Vi har tydeligvis forskjellig strategi for hvordan svare andre, jeg er opptatt av å formidle det jeg mener så tydelig og enkelt som mulig, du sier at

Poenget mitt er bare at viss vi kan glede oss over at vi er forskjellige istadenfor å gjere det til eit irritasjonsmoment, trur eg vi vil ha langt større glede av kvarandre

og legger mer vekt på å glede deg over forskjellene; Fordi du forstår alt?

Forskjellene kan være nynorsk/ bokmål, meninger, språklige virkemidler, undertoner, dialektbruk og sikkert mye annet, men hvis språket står i veien for forståelsen mener jeg at en har feilet. Det handler vel i bunn og grunn om fleksibilitet, noe jeg oppfatter at enkelte ikke viser vilje til.

Jeg er en slik som stadig får høre at jeg skriver vanskelig på diverse nettfora, og stadig blir jeg overrasket fordi jeg i de gjeldende situasjonene selv gjør et aktivt forsøk på å skrive hverdagslig. Mon tro hva de ville sagt om jeg ikke engang prøvde?

Språk er viktig for kommunikasjon, men det er også en del av vår identitet, og jeg synes det skal være snakk om store kommunikasjonsvansker før man ber noen om å snakke annerledes.

Eg ser at eg kanskje tippa over i det usaklege i innlegget over, og eg beklager dette. Men eg sitter med same kjensla som deg - nemleg at du ikkje er villig til å forstå kva eg forsøker å seie. Eg gjentek meg sjølv, og opplever at eg får økseskaft-svar tilbake. Det kan hende vi snakkar forbi kvarandre.

Eg skjønner framleis ikkje kor du vil. Og eg skjønner heller ikkje kva det er eg har gjort deg, som opprører deg slik. Eg kjenner meg ikkje igjen i dei beskrivelsane du kjem med.

Jo - det å gjere seg forstått er essensielt i kommunikasjon. Men det å legge litt godvilje til for å forsøke å forstå er minst like viktig. Eg opplever at det siste manglar i denne diskusjonen.

For meg er det ikkje snakk om å oppretthalde forskjellar. Det er ikkje eit mål i seg sjølv. Eg skulle bare ønske det var litt takhøgde for å godta at folk har ulike interesser og ulike syn på bøker! Som eg har sagt til deg tidlegare - eg er ikkje her for å krangle. Og eg orkar ikkje øydeleggje helga med å gå vidare med denne diskusjonen.

Spiller det egentlig noen rolle hva slags bøker man leser? jeg syns det viktigste er AT det leses, og at bøker gir gode opplevelser! Og enige vil vi ALDRI bli!

Slik jeg oppfatter denne diskusjonen er det ikke det vi har diskutert. Vi har blant annet diskutert rommet for meningsytringer på bokelskere og hvor høyt det bør være under taket for å bruke sitt eget språk, kunnskaper og meninger i diskusjonstråder.

Takk for innspillet - jeg har rett og slett ikke orket å lese alle innleggene, så jeg er nok ikke godt nok orientert. Men jeg syns det har dukket opp en del usakligheter....

Godt oppsummert, Bai!

All denne stemplingen av folk som kommer direkte til uttrykk i mange diskusjoner, er en uting! Men kanskje er dette det letteste å gjøre noe med. Det som det derimot er vanskeligere å gjøre noe med, er folks FØLELSER. Jeg blir oppgitt av at når noen skriver om noe de har brukbart peiling på, så skal de stemples som åndssnobber bare fordi noen FØLER at de blir tråkket på siden de ikke forstår alt som blir sagt. Man er selv ansvarlig for sine følelser - dvs. hva som fremkaller den ene og den andre følelsen. Ofte er dette nærmest "automatiske reaksjoner" som har lite å gjøre med den eller det det reageres mot, og dette er kjernen i f.eks. kognitiv terapi (avlæring av automatiske reaksjonsmønstre som ikke står i forhold til det som det reageres på). Det er ikke min mening å leke psykolog her, men noen ganger er det faktisk på sin plass å tenke "stopp en halv her! hvorfor reagerer jeg så sterkt på dette?" Og deretter gå en ekstra runde med seg selv og skrelle bort den delen av reaksjonen som det er urimelig å ansvarliggjøre en uskyldig debattant for.

Jeg tror nok at en del har fordommer mot dem som liker klassikere og tyngre litteratur. På samme måte som det selvsagt ikke er til å komme forbi at enkelte som liker klassikere har fordommer mot lesere som liker såkalt kiosklitteratur. Dette går begge veier! I samfunnet ellers er det sjelden at disse to typer lesere møtes med det formål å diskutere sin litteratursmak. Sannsynligheten for at elskere av klassikere velger bort "annerledes tenkende" til å diskutere med - og tilsvarende for "de andre" selvsagt - er stor. Men her på Bokelskere møtes man altså, og det oppstår så lett misforståelser når man ikke kjenner de menneskene man diskuterer med. 90 % av all kommunikasjon er non verbal, og den biten har ikke vi med oss her. Hvis man slutter å tillegge andre hensikter som man faktisk ikke kan være sikker på at de har før man spør og får dette bekreftet, tror jeg det kunne blitt mange flere morsomme og interessante diskusjoner her. I motsatt fall blir det som Bai er inne på - diskusjonene hemmes. Uten stjernene (som jeg aldri har hatt til formål å få flest av!), hadde jeg for lengst gitt opp dette nettstedet. Stjerner som jeg bruker ala Facebook-liker-knappen, og deler ut i raust monn, enten jeg er enig eller uenig med folk - bare de skriver godt nok eller har et synspunkt jeg synes det er verdt å gi en slags sympatistemme til. ;-)

Jeg vet ikke hvor jeg skal poste dette, det er et slags uttrykk for noen umiddelbare tanker som har kokt opp til overflaten ved å lese spredt rundt omkring i denne tråden, kanskje mer følelser enn fornuft. Ditt innlegg, Rose-Marie, synes dog å si noe av det samme, så det kan være naturlig å poste mitt eget her.

Jeg har mer eller mindre sluttet å følge med på diskusjoner her på forumet og derfor også mer eller mindre sluttet å delta, fordi hver eneste gang vandrer ordvekslingen fra å være en faktisk diskusjon til sutring som tilsynelatende gjentar seg hver femte dag. Dette synes jeg naturligvis er trist.

Selv studerer jeg litteraturvitenskap. Jeg tror ikke jeg har rakket ned på noen for deres lesegleder. (jeg kan imidlertid bli lite mild hvis noen rakker ned på mine). Men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne anvende noen ord og henvisninger fra utdanningen min i en samtale disse viste seg relevante. Jeg gjør det jo likevel, men det klages, som f.eks. i denne tråden, og jeg oppfatter det som om disse også rettes mot meg. Jøsses, som litteraturstudent burde man vel ha en slags rett i det minste til ikke å begrense seg under trussel av høygafler, så og si. "Lytt til erfarne fjellfolk", sier fjellvettreglene.

Ubevisst valgte jeg ovenfor å skrive at diskusjonene ender i "sutring", istedet for å skrive at de ender i "metadiskusjoner", i fare for at noen skulle ta en slik ordbruk som fornærmende. Hæ? Fornærmende? Jeg ber deg ikke (og med "deg" henviser jeg naturligvis til du som nå leser) om å åpne fremmedordboken og av den grunn overført antyder at du er en grønnskolling, nei, hvorfor det? dette er min måte å uttale meg på, ord som faller naturlig. Ville det ikke være ti hundre ganger mer krenkende hvis man hadde omstillet seg, forenklet skriveformen, i den tro at den som leser det man skriver er for dum til ellers å forstå? "Skriv enklere, gutt! skriv mer hverdagslig!" men det er jo hverdagslig jeg skriver, min hverdag er bøker, God damn it!

Jeg ble forøvrig svært glad av det Jorunn nevnte nedenfor, at hun har fått et "veldig godt inntrykk" av hvem jeg er ved å lese det jeg skriver her. Heh, det stemmer nok ikke helt overens med virkeligheten, hva jeg gir uttrykk for her på forumet og hva som sitrer i hjertet og hjernebarken min: jeg er neppe så enkel, og ihvertfall ikke så utagerende og polemisk, men det gjorde meg likevel glad å høre fordi det er noe jeg prøver, å være tydelig, om det så bare er hva jeg føler og tenker i øyeblikket og ikke hva jeg mener definerer meg som person. Jeg tar meg selv veldig høytidelig, kanskje så høytidelig at jeg kan tre noen steg ut og se på meg selv med uhøytidelighet, å ikke ta seg selv så alvorlig, fange opp ironien i tilværelsen, beholde sin stolthet men likevel innrømme at man kan ta feil, for hvorfor skulle ens feil være sår for stoltheten, er det ikke ens sår (eller erfaring, om man vil) som utgjør hvem man er? etc etc. Min holdning her kan vel oppsummeres som en slags alvorlig lek. Ikke likeglad og all-tolerant. Respekterer meg selv såvel som andre. La oss ikke være gjensidige - ikke fordi det er kjedelig, men fordi det ikke fører noen vei.

Hvem som skrev det husker jeg ikke (men det var i denne tråden), men det ble sagt at det tidligere – i en avskåret fortid - var mulighet for gode diskusjoner her på forumet. Slik det er nå (om det enn er mulighet for diskusjoner eller ikke, jeg skal ikke avkrefte det ene eller det andre) har det dog alltid vært på Bokelskere.no, det er ikke noe nytt fenomen, det finnes ikke noe "gode gamle dager" vi kan lengte tilbake til og pynte oss med; men det finnes kanskje en utopi hvor folk kommer overens og kan tillate sin høymodige natur å være en klype sprudlende Røed-Ødegaard-ish istedet for snerpete, smålig, dobbeltmoralsk og andre mistrøstige adjektiver. (jeg peker ikke på enkeltpersoner, men tegner en motsetning til utopien).

Haha, huff, jeg er egentlig ikke så veldig sint, bare litt furten, og så tilfører sommervarmen resten.

Jeg mener du motsier deg selv litt i dette innlegget:) I et av de innledende avsnittene skriver du at du mer eller mindre "har sluttet" å delta her inne fordi du opplever at diskusjoner ender i sutring. Så i mot slutten skriver du at det er en utopi (en tilbakeskuende sågar), å si at det tidligere var flere deltakere med et bredere spekter av temaer og skrivemåter. Hvis du slutter med noe, mener jeg det må bety at du gjorde noe tidligere. Og det var hele poenget mitt: at du og andre mer eller mindre har forsvunnet fra forumet, av de grunnene du oppgir. Det har med andre ord foregått en endring. At det alltid har vært brukere som ikke vil lytte til erfarne fjellfolk er en annen skål:)

Motsier meg selv? Hehe, jo, det kan hende! man har den uvanen. Jeg kan skrive under på at jeg motsier meg selv - eller er dobbeltmoralsk - ved å først anklage forumet for å sutre, samtidig som at hele mitt eget innlegg var en eneste lang sutring. ;p

La meg likevel forsøke å imøtegå det du sier. (kanskje misforstår jeg deg, isåfall får du si ifra!).

Jeg skrev ikke at det er en utopi (her siterer jeg deg) "å si at det tidligere var flere deltakere med et bredere spekter av temaer og skrivemåter", men jeg skrev at noen andre hadde hevdet en slik fortid eksisterte. Den utopien jeg skildret hadde ingenting med en glansfull fortid å gjøre, men med en mulig fremtid. Kanskje har du dog motbevist min påstand, kanskje har du bevist at det tidligere faktisk var bedre jordsmonn her på Bokelskere for blomstring av debatter, eller at det fantes noen ivrige som jevnet balansen. (man var ikke bedre før, men mer uthvilt?).

Jeg har ikke mer eller mindre sluttet å delta her fordi det plutselig er blitt umulig å få igang eller snarere *holde ved like en god diskusjon (slik har det vært så lenge jeg kan huske), men fordi jeg har gått lei av at denne tendensen ikke synes å forbedre seg, til tross for alle disse enorme trådene (denne medregnet) hvor folk gir uttrykk for sin frustrasjon. Man bruker svært mye tid på å skrive et innlegg, men tilsynelatende uten hensikt, eller heller: uten virkning. I overdrivelsens navn kan vi vel spørre: har man snakket til en vegg hele tiden? Verden er forsteinet, og Internett er ikke noe unntak. Eller er det pessimistisk av meg? Nåvel! Men som du antyder avslutningsvis, kanskje det er nettopp i slike stunder man ikke bør forlate båten og heller prøve å få den inn på riktig kurs? Men "kor e alle helter hen?" som fyren synger. Dette er en oppgave for flere!

Du har så rett så rett! Det var en mulig fremtid du snakket om som utopi, så der misforstod jeg. Mener forøvrig det andre jeg skrev henger på greip. Det var flere som holdt ut de trøttende rundene før. Og flere som gadd fortsette en ordveksling, som ble litt mindre givende enn tenkt, fordi uventede og ofte lite relevante påstander måtte besvares. Og det er vel naturlig også at runde på runde gir avskalling. I folkeopplysningens navn håper jeg denne vinden snart vil snu;) Jeg er av de som vil lære av erfarne fjellfolk, kaste meg ut på dypt vann og se om jeg holder helt inn til land.

Jeg er av de som bare har vært en tilskuer til disse debattene, og som har gitt en stjerne innimellom til innlegg jeg synes har vært spesielt gode.

Grunnen til at jeg ikke har deltatt, er for det første at da jeg så trådstarterens innlegg, tenkte jeg at dette opplever jeg ikke som noe stort problem. I den grad det eksisterer, så er det oftere et omvendt snobberi. Dette har vel du også vært inne på tidligere, så der er vi enige. Jeg tenker så at jeg vil bare la diskusjonen dø ut av seg selv og ikke bidra til å forlenge dens levetid. (Og ja, jeg vet dette er selvmotsigende siden jeg nå skriver et innlegg...)

Etter som diskusjonen utviklet seg med mange innlegg, tenkte jeg at jeg egentlig ikke hadde så mye nytt å føye til, og det gjør jeg vel ikke nå heller. Det har vært mange reflekterte og velformulerte innlegg, og noen av disse har jeg gitt en stjerne. Enkelte kunne jeg ha tenkt meg å gi mange stjerner, men det går jo ikke an ;)

Tross disse stadig tilbakevendene diskusjonene om dette temaet, synes jeg bokelskere er et flott nettsted! Her får jeg mange tips til godt lesestoff som jeg ellers ville ha gått glipp av. Det er også en del gode diskusjoner omkring bøker, selv om det sikkert kunne ha vært mange flere. Samlesningsprosjektene her inne synes jeg er enestående! Jeg deltar ikke på alt, men leser de fleste av dem med glede.

Jeg er enig og forventer ikke at vi skal delta i diskusjoner som denne. Det er ikke disse diskusjonene jeg savner;) Det er kun den lille frykten for at uimotsagte påstander vil bidra til å snevre formuet ytterligere inn, som gjør at jeg henger med. Vil at slike som Eirik skal ønske å være med. Til slutt blir alt en selvmotsigelse, fordi ethvert bidrag til å holde "trøttinga" i gang er kontraproduktivt:) Så med dette lover jeg å gi meg i denne tråden!

Det ironiske er jo at vi representerer to motpoler i denne diskusjonen, men siden vi begge oppfattes som ærlige og muligens oppegående folk er vi altså nevnt i samme setning. Du har en avvæpnende måte å skrive dine innlegg på som jeg også finner positiv. Selv blir jeg sikkert oppfattet som litt sutrete,hehe, men det er ikke så farlig.

Jeg er jo ikke særlig sint jeg heller, bare litt småirritert av og til. Kanskje mest fordi en må skrive sånne ekstremt lange innlegg for å få frem det en ønsker å formidle, og ikke en gang da er en garantert fortåelse. Det har etterhvert blitt en del kamper mot vindmøllene (Cervantes, Don Quijote). Ikke at jeg tror jeg er gal, men metaforen er jo bra. Hmm, forresten er ikke det en sånn Catch 22 greie.. ?

Om den litteraturen jeg leser betraktes som god eller eller dårlig vites ikke, og er ikke så viktig. Jeg er jo glad i samtidslitteratur som jeg regner med blir klassikere om 50 - 100 år. Da vil kanskje du også lese dem, Eirik;) Jeg tror ikke jeg har sett så mange som har gitt uttrykk for at en form for litteratur er bedre enn en annen hvis det ikke direkte blir spurt om det- alá Hvorfor regnes noe litteratur for klassikere? Hva er godt språk? etc.

Er enig med deg om at noen "gode gamle dager" på bokelskere er ikke-eksisterende. Uansett blir da tid et meget relativ begrep i så sammneheng. BE har kun eksistert i ca to år.

Vi har et par stykker her inne som har den spesielle evne til å nøytralisere litt vanskelige / håpløse diskusjoner, og du er en av dem. Godt at du kommer med dine betraktninger innimellom:)

Jeg oppfatter deg og Eirik som "to motpoler" her inne , men det er nettopp det at dere virker så ærlige, og stå for det dere mener som gjør at jeg liker deres innlegg. Jeg har store problemer med personer som prøver å forestille seg, eller prøve å være en annen enn den de egentlig er. Jeg opplever Eirik som en som får diskusjonene på rett spor igjen, og også som du sier, nøytraliserer diskusjoner, OG som deg Ann Christin, IKKE er redd for å utrykke sine meninger, og står for dem uansett hva andre mener og sier. Det er flere jeg synes jeg rakker ned på andre her inne, både den ene og den andre veien, men det synes jeg aldri at dere gjør. Ha en fortreffelig sommer:)

Takk, nok en gang. Det er veldig fint å se at det er noen som oppfatter det jeg prøver å si slik det er ment:) Jeg prøver ikke å "ta" noen i mine innlegg, men prøver som regel å gi velmenende råd, noe som ofte blir tatt som kritikk. Tenker det kommer an på hvem som leser, om en kjenner seg igjen eller ikke.

God sommer til deg også, Jorunn. Har du tenkt å gi deg for sommeren? ;)

Jeg meldte meg inn her i fjor sommer, og er her inne jevnlig. Liker nettstedet veldig godt. Bruker det til å "holde orden" på mine bøker, og leser en del på innlegg og diskusjoner her, selv om jeg egentlig ikke kommenterer veldig mye. Så jeg gir meg nok ikke for sommeren:)Liker dette nettstedet veldig godt, og en av de tingene jeg setter aller størst pris på er at det er bokelskere i "alle" kategorier her inne:)Og selvfølgelig at det er fullt av mennesker som elsker bøker like mye som jeg gjør. I mitt miljø er det mange som leser bøker, men ingen som er like lidenskaplig opptatt av bøker som meg:)

Er helt enig,det er mangfoldet her inne som gjør det så spennende. Det er plass for alle som er glad i å lese bøker. En får mange gode tips, og får kjennskap til bøker em kanskje aldri ville hørt om ellers.

Husker en av mine første innlegg handlet om hvorfor folk leser, og jeg sa vel noe sånt som at det var for underholdningens del. Fikk mange reaksjoner på det. Ble overrasket selv, da så mange hadde et annet utganspunkt for lesing enn meg. Å bli mer bevisst på hvorfor jeg leser, er kanskje noe av det jeg har utviklet meg mest på.

Jeg koser meg her inne og lærer noe hele tiden, både om mennesker og litteratur:)