Bokelskere.no

Jeg synes faktisk boka var litt morsom... Det er kanskje et "traurig" tema, klemma mellom omsorg for både gamle foreldre og voksne unger som aldri kommer seg til å stå på egne ben. Huttetu. Og egen dødsangst og fortrening av egne behov. Og angst for å miste. Hovedpersonen, legen Thomas, er jo fryktelig omsorgsfull og selvoppofrende da. Og tidvis får en lyst til å riste han i mangelen på krav og grenser for sine omgivelser. Samtidig som det er mye godt i den omsorgen som utøves her, og refleksjonene han gjør seg. Jeg synes at noe av styrken i denne boka var humoren i all hverdagstravelheten. Som beskrivelsene av faren som ROPER eller hvordan han sjøl springer ut i skogen og gjemmer seg for å slippe å møte på en gammel skolevenninne. Jeg synes ikke boka holdt hele veien, jeg forventer på en måte mer, men den er en fin skildring av aktuelle problemstillinger i vår tid.

Jeg synes også det var mye morsomt i denne! I tillegg til eksemplene dine, må jeg nevne måten han beskriver døtrene sine på - en vittig blanding av ømhet og oppgitthet. Boka fikk meg til å reflektere en del over mine egne foreldres alderdom, og til å sende dem noen takknemlige tanker for å ha utstyrt meg med en viss grad av selvstendighet!