Jeg falt for denne nydelige lille boken om noe så tilsynlatende banalt som en sommerforelskelse. Det er en sår uro, et jag, i bokens første del. Som forfatteren skriver: "Kommende ting fødes ofte som en uro i blodet før vi ennu selv vet om dem". Når handlingen går mot høst, legges tonen om.
Språket flyter så lett og bilderikt. Forfatteren bruker naturen - lys, stemninger, skiftninger - for å trekke oss inn følelsene som utspiller seg. Dette er vakkert.
Boken er skrevet i 1936 og gir et interessant innblikk i kjønnsrollenes utvikling. Hovedpersonens forhold til sin nylig avdøde kone, sin kjæreste og ikke minst sin lille sønn, gir et bilde av hvor sterk denne utviklingen har vært.
Omslaget av Chrix Dahl er et lite kunstverk i seg selv.
Som en kuriositet kan jeg nevne at historikeren Bodil Stenseth brukte I sommer som bakgrunnsstoff da hun skrev Nr. 13.
Viser 12 svar.
Jeg tenkte å nevne denne også, men prioriterte "Bull" fordi selve poenget i historien der er litt overraskende og faller ned i hodet mitt med jevne mellomrom, selvom jeg egentlig ellers ikke husker så mye av handlingen, - bortsett fra at jeg altså tror den er et fint tidsbilde;)
Bull kjenner jeg ikke. En du anbefaler?
Det er så lenge siden jeg leste den, så jeg vet ikke om jeg tør anbefale den som annet enn et tidsbilde, - og så altså dette artige poenget som det ville være "spoiler" å nevne;)
Etter at jeg leste omtalen din, Lillevi, skal jeg holde utkikk etter denne - jeg skjønner at den nok er ganske annerledes enn Sigurd Hoels Syndere i sommersol fra 1927 (som er en av mine favoritter), men allikevel sitter jeg med en følelse av at de to bøkene på en måte vil utfylle hverandre. Har du noen synspunkter på dét?
Uansett har jeg lenge tenkt at jeg burde få lest noe av Gunnar Larsen, men jeg har hittil fulgt Bøygens råd og gått utenom. I sommer høres ut som en fin introduksjon til Larsens forfatterskap!
PS:: Jeg finner ikke omtalen din av Syndere i sommersol.
Skjønner jeg godt, ettersom jeg hadde klønet det til med feil tegnsetting - men nå har jeg rettet slik at det ble en blålenke i innlegget du kommenterer. Hjalp det? Det ligger to omtaler/tråder på den utgaven jeg har lenket til - ingen av trådene er startet av meg, jeg bare hev meg på den første av dem for et år siden. (Og nå lurer jeg på om jeg skal spørre André om det er på tide å innføre årstall på innleggsdateringen - på den øverste Syndere i sommersol-tråden ser det ut som om jeg postet for en knapp måned siden, men det var altså 15. mai I FJOR...)
Så artig at du nevner Syndere i sommersol av Sigurd Hoel.
Det er lenge siden jeg leste den, men kom i tanker om den da jeg leste I sommer. Jeg kan dessverre ikke bidra med synspunkter på disse to bøkene opp mot hverandre. Til det husker jeg Syndere i sommersol for dårlig.
Hvis du skal lese Gunnar Larsen, er, som du sier, I sommer et fint sted å begynne. Interessant og pirrende lesing. Jeg har påbegynt To mistenkelige personer. Hvorfor jeg aldri fullførte, det vet jeg faktisk ikke. Boken var ok.
Dét var jo litt morsomt - at du også tenkte på Syndere i sommersol i forbindelse med Larsens bok - selv om du ikke husker så mye av Hoels bok! Men da tror jeg at jeg vil oppfordre deg til å vurdere et gjensyn med Syndere... i sommer, jeg - den er en liten perle, underholdende og perfekt sommerlektyre! Så skal jeg som sagt stille inn radaren på I sommer... :-D
Oops.. tror du ikke synderne snek i køen.. foran hele bokdungen fra Karin :-)
Har du forresten lest Vel møtt, vemod av Francoise Sagan? En helt annen bok, men det er noe her som skaper en assosiasjon (en av mine første favoritter, lenge siden siste møte med den også..).
PS
Nå har jeg lest omtalen din av Syndere i sommersol. Jeg tror noe av fellesnevneren for disse tre bøkene er det alvoret som ligger bak den lette, slentrende tonen. Det uutsagte.
Ikke lest Sagan, nei - men husker tittelen "Bonjour Tristesse" fra fransk litteraturhistorie-oversikt på grunnfag. Har mye ulest av fransk litteratur også.... Men du synes jeg skulle forsøke "Vel møtt, vemod", altså? Kan holde utkikk etter den også, jeg! Morsomt at synderne ledet deg ut i fristelse, da - jeg knegger hver gang jeg leser den over sånt som når utsagnet Du er en selvbedrager og tilhører som sådan forrige generasjon adresseres til en stakkars krabbe...
Mange gullkorn og liker den selvironiske tonen.
Har forresten lagt inn et sitat med relevans til en annen tråd her hos oss....
Vel møtt, vemod - ja så absolutt (og Sagan var 17!! da hun skrev den.. og jeg var veldig ung da jeg leste den...).
Jeg har lyst til å føye til at Gunnar Larsen er en forfatter som ikke bør gå i glemmeboken. Han fortjener flere lesere.
Sist sett
