Bokelskere.no

Ekstemporal-lesning på gymmen, et mareritt for en en ung sci-fi-freak. Nobelspris eller ikke.

Leste den også på gymmen, hvis du med det mener gymnas (vgs) og ikke gym-timene. En drøm for en ung sci-fi-freak som var åpen for at det også finnes andre genre det er verdt å la tankene strømme inn i. :)

Det var ikke mangelen på norske klassikere som var problemet. Det var mangelen på nyere greier. 1984. Brave New World. Kallocain. En av agurkene erklærte at sci-fi bare handlet om «nakne, grønne damer fra Venus» uten å fortelle hvordan hun hadde fått vite det.

Hva med den lysende bibelen? Hva med alle fantasiene, vrangforestillingene som må jo være noe i nærheten av der sci-fi begynner? Sult har mange lag, og er lett å se så alt for overflatisk - spesielt på det pregymnasiale plan.

Jeg har lest Sult to ganger med godt tidsmellomrom (og analysert den på skolebenken). Men uansett hvor mange lag av viktige tanker den har så finner jeg den like uengasjerende og tung og komme igjennom. Med tråklette setninger og lite flyt blir den (i hvert fall ikke hittil) en god roman for meg.

Men den skildrer hovedpersonens tankegang godt, det skal den ha.

Kanskje jeg burde prøve den som lydbok en dag. Er sjeldent en stor fan av lydbok, men kan jo hende Sult er lettere å nyte da.

Ellers er filmatiseringen å anbefale, den har imponerende høy kvalitet.

Hamsun-året markerte eg med å repetere fleire av romanane til Hamsun i lydboksform, og eg trur det skal godt gjerast å lese ei bok betre enn Olafr Havrevold gjer med "Sult". Det er som å kjenne sulten gneg eg-personen i sinn og sjel. Og forresten: Ein forfattar som kan skrive om elektriske salmebøker, MÅ berre lesast!

Jeg må si at hovedpersonens tilnærmede galskap og samling av vrangforestillinger er noe av det mest oppløftende jeg noensinne har lest. Språket flyter som pils fra et duggfriskt glass, og jeg føler meg priviligert som har fått anledning til atter en gang å lese den gamle mester på sitt beste.