Bokelskere.no

Har akkurat lest denne boken nå, og sitter igjen med litt blandede følelser. Historien er både sterk og interessant - ingen tvil om det.

For meg handler det i første rekke om Anna med et plaget sinn og en mildt sagt alvorlig spiseforstyrrelse. Dernest, som du skriver, om kravene (og misunnelsen) fra venner og familie i Estland samt landets historie. Alt dette er både interessant og opplysende.

Mitt største problem med denne boken er skrivemåten til Oksanen, for den er jeg ikke så begeistret for. Jeg synes det blir hakkete og gir dårlig flyt. Stilen skaper, for meg, en avstand til personene og står i veien for at jeg kommer virkelig inn på dem. Dermed blir jeg heller ikke så berørt som jeg kunne ha blitt.

Jeg har imidlertid tenkt å gi Oksanen en sjanse til, men ikke med en gang.

Enig i at man ikke kommer virkelig inn på personene - men montro om det ikke er tilsiktet fra forfatterens side? Både Anna og Katariina anstrenger seg jo til det ytterste fror å holde avstand til sine medmennesker!

Ja, jeg har også sett den, men det skapte altså også en avstand til meg som leser. Det slo litt uheldig ut for min del. Jeg synes jo på ingen måte at boken er dårlig, men er ikke så begeistret for måten den er skrevet på.