Dette var en nydelig liten bok, en fin blanding av selvbiografi og dyrehistorier. Vi får nemlig også en god porsjon stemningsfulle kulisser fra Cora Sandels liv, først som lite barn i borgerskapets Kristiansand og Kristiania, så litt større i Tromsø og senere brokker fra kunstnerliv i Paris, Firenze og Sverige. Men hovedbudskapet er de selvopplevde dyrehistoriene som er formidlet med stor kjærlighet og forståelse. Og som katte-eier må jeg si at det særlig var historiene om Putekass, Nattevandreren og Kisse som rørte meg, - og som tidligere hunde-eier falt jeg også for en utrolig historie om hunden Allie;)
Viser 10 svar.
Der var den utlest, og jeg kan bare slutte meg til dine betraktninger, Ellen! En munter-vemodig tone gjennom hele boka, og Sandel gir oss enkle, men tankevekkende påminnelser om at vår velmente omsorg for et dyr kanskje ikke alltid er til dyrets beste.
Dette kan jeg ikke motstå. Boka er bestilt!
Her er intet å tilføye, Ellen! En fin og treffende beskrivelse av en sjarmerende bok! Jo, jeg kan føye til at Sandel gjennom dyrehistoriene også evner å fortelle noe om oss mennesker.
Takk for at du gjorde meg oppmerksom på Dyr jeg har kjent!
Hva er det først jeg ser i brukthyllene på jakt etter Dickens til høstens- og vinterens lesefest - Dyr jeg har kjent!
Vi har hatt katt og to hunder. De har, både hver for seg og sammen, gitt oss fine og forunderlige opplevelser. Gleder meg til Cora Sandels dyrefortellinger, lenge siden jeg har lest henne.
den står på min ønskeliste også :)
Til tross for skuffelsen med Hunden, jeg setter Dyr jeg har kjent på ønskelisten!
Kerstin Ekman har skuffet meg før, så det gikk vel som forventet...
Cora Sandel er en forfatter jeg setter høyt.
Jeg har hatt denne boken på ønskelisten en stund nå, er selv katteeier og er veldig glad i dyr generelt. Din fine omtale har gjort at jeg ikke bare beholder den på ønskelisten, jeg skal gi den høy prioritet når økonomien igjen tillater meg å kjøpe bøker.
Jeg leste nettopp i boka "Med gullpenn" et intervju Odd Solumsmoen hadde med Cora Sandel for Arbeiderbladet i 1962. Der snakker de bl.a. om språk og det å skrive. Hun forteller der at hun nettopp hadde skrevet til sin engelske forlegger og frabedt seg alle honorarer for Alberte. Grunnen til dette forklarer hun slik: "Men når det ikke lenger er min bok! Man har gjort om hele Alberte til imperfektum! Men stoffet kommer til meg i presens. Og det har det alltid gjort. Det er den aldri stansende <<livets strøm>> jeg har villet gi dét av som jeg kanskje kunne. Noe slikt foresvevde meg. Og så går forleggeren og oversetter bak min rygg og skaper alt om til en dam, til et stilleståene <<det var en gang>> - en dam, sier jeg, med grønske på og forråtnelse under!"
Et fornøyelig intervju med en spennende dame. Og nå fikk jeg lyst til å lese disse dyrehistoriene som du anbefaler også.
Oj, - dette var interessant, tenk at de forandret den sånn i oversettelsen! Huff, jeg forstår hennes harme!
Og du burte lese dyrehistoriene;)
Jeg skjønner også veldig godt at hun ble sint.
Og dyrehistoriene skal jeg være på utkikk etter B-)
Sist sett
