Bokelskere.no

Mange innlegg om denne boka og tilfeldig at jeg svarer her (tenker det ikke er behov for nok en tråd). Ser de fleste (kanskje alle) er svært positive. Mulig jeg ikke forstod boka, gikk glipp av noe eller har møtt for mange ensomme eldre. Uansett synes jeg den var mer irriterende enn god. Jeg kan vanskelig forestille meg at et så ensomt menneske samtidig er så kreativ. For meg blir det en romantisering av en situasjon der de fleste vil bli negative (eller ihvertfall nedstemt) og tildels apatiske. Historien om hunden ble bare patetisk garnityr. Ensomhet er et viktig tema i overflodssamfunnet, men her fikk jeg litt følelsen av at tilstanden nærmest ble valgt, av både forfatter og Mathea, i rein kjedsomhet og i mangel på viktigere ting å engasjere seg i.

Jeg er så avgjort en av de positive etter nettopp å ha lest boka. For meg handler det i utgangspunktet verken om alderdom eller ensomhet, men om rein og skjær angst. Når jeg ikke strekker meg lenger enn terningkast fem, er det fordi jeg ikke ser det som hundre prosent troverdig at en person kan være så kontinuerlig plaget av sosial angst gjennom det meste av livet uten å bli "fanget opp" av helsevesenet. Men mulig er det nok likevel når den eneste personen man har kontakt med, mangler antenner.

Har ikke lest boken men har sett oppsetningen på Nationalteatret med Anne Marit Jacobsen i hovedrollen. Hennes tolkning var rett og slett fantastisk. Anmeldelsene var utelukkende positive og det ble ikke spart på "terningkast 6" Nå fikk jeg faktisk lyst til å lese boken også...