Hva om du oppdaget en helt ny verden og den verdenen var helt avhengig av deg for å kunne forsvare seg mot det onde. Ville du ha tatt utfordringen med strak arm?
Skoleåret er over og nok en sommerferie begynner. Moren til Espen tar ham med seg til morfar og mormors gård. Sammen skal de være der hele sommeren. Moren hans er redd for at han kommer til å kjede seg i hjel siden han ikke har invitert en eneste venn til å være med. Hun frykter at han ikke har noen/mistet vennene sine fordi han bruker alt for mye tid på videospill. Derfor inviterer hun Eva og foreldrene hennes til å komme for en stund siden Eva og Espen er jevnaldrende og går på samme skole. Hun liker ikke tanken på at sønnen hennes skal være alene hele sommeren. Det er jo ikke akkurat så mye å finne på gården heller.
Espen og morfaren har et spesielt bånd. De snakker om alt mulig og betror seg til hverandre. Morfaren hans er spesielt opptatt av skogen ved gården. Men dessverre har Espens morfar blitt tullete siden sist og Epsens onkel, Svein har tatt over det meste av arbeidet på gården. Han har også planer om å hogge ned skogen, Gammalskogen, ved gården til morfarens store fortvilelse. Han vil ikke at skogen skal hogges og begynner å snakke om ting i skogen som gjør alle på gården noe bekymret for ham. Men Espen blir den eneste som tror ham når han en dag tar seg en tur i skogen og ved et lynnedslag får han øye på en nøkkel. Fra da av skjønner han hva morfaren hans snakker om. I skogen støter han på snakkende nisser, dyr, alver og mye mer. Men siden skogen trues med bli hogget ned, er alvene og de andre i stor fare og setter Espen i rollen til å redde dem, hvis ikke vil Gravbøygen våkner og ta livet av alle, spesielt alvene som er Gravbøygens verste fiende. Espen er alvenes eneste håp og en nisse ved navn Nils prøver å hjelpe ham på veien. Vil en helt vanlig gutt som elsker videospill klare å redde skogen?
Fantasy er en sjanger jeg har lest lite av. Har lest litt mer av amerikansk fantasy (men ikke så mye jeg skulle ønske), men Gravbøygen våkner av Sigjørn Mostue må være den første norske. Det var en morsom opplevelse selv om Gravbøygen våkner ikke var fult så originalt eller voldsomt spennende, så fikk jeg likvel et godt og koselig inntrykk av den første boka i Alvetegnet. Jeg lærte meg til og med et morsomt ord; nisseknott. Handlingen i boka er kanskje noe oppbrukt og forutsigbart, men likevel syns jeg det var koselig å møte disse skapningene og vekket myter om de norske skoger i livet igjen. Da snakker jeg om nisser, troll, skrømt, alver, huldra og hva det enn måtte være. For hvem vet for sikkert hva som befinner seg i skogen her til lands?
Gravbøygen våkner er nok en spennende bok for de som er noe yngre (lesere for mellom 10-14 år, kanskje), og som er i nybegynnerfasen av å velge bøker de kommer til å like. Og mer koselig enn skremmende for oss litt eldre. Men jeg er nysgjerrig nok til å få med meg de to andre bøkene også en gang i fremtiden. For Gravbøygen våkner var en koselig fantasybok fra norsk natur!
Sist sett
