Ny bok fra damen bak Potensgiverne. Lever ikke helt opp til forventningene, men boka har en lun og varm tone. Gubbene og stedet minner sterkt om Änglagård, om noen husker den filmen.
Viser 2 svar.
Jeg kan vel ikke forklare helt hvorfor, men jeg ble lettere irritert over både Potensgiverne og Rapsgubbene. Forfatteren anstrenger seg for mye. Hun har veid ordene,og lett seg frem til setninger som hun tror vil få leseren til å le spontant , noe ikke jeg gjorde. Det er noe slitsomt over disse to bøkene. Selfølgelig noe lunt og hyggelig også men hun forsøker for hardt og har noen rare tanker om "de gamle blant oss " OG SÅ GAMMEL er ikke forfatteren at dette er en prototype på en del eldre mennesker. Alle kjenner vi vel noen enstøinger , søte gamle damer som har valgt å leve sine liv , noe likt dette men forfatteren overdriver og undervurder både leseren og hovedpersonene i bøkene.
Eg syns den var kjedeleg og intetsigande. Gav opp etter knappe 100 sider.
Fins forresten eit par-tre andre trådar om samme boka, trur eg har svart i alle etterkvart :)
Sist sett
