Bokelskere.no

Ja, det er mange slike passasjar i boka, og ein lyt berre gjere som Ann Christin og bite tennene saman og lese. Godbitane kjem!

Vi får høyre meir om “el segundo autor”, Cide Hamete Benengeli, og slik var det altså på den tida. Nyttig for ein bokelskar å få kjennskap til tidlegare tiders narratologi – Denis Diderot (Jacques le Fataliste) og Edvard Hoem (Kjærleikens ferjereiser) er ikkje dei fyrste som eksperimenterer!

Cervantes skriv at folk “de aquella nación”, altså arabarane, er “mentirosos” – løgnaktige. Hugs på tida: muslimane måtte ut av landet, og forfattaren trekkjer vel fram den vanlege oppfatninga av arabarane (Spania var muslimsk lenger enn det har vore kristent etter 1492) – utan nødvendigvis å gå god for desse synspunkta sjølv? Eller byggjer han på erfaringar frå åra i fangenskap?

Dette er einaste staden der Sancho Panza blir kalla Zancas; det tyder eit lange og tynne bein, “stankelbein”, ville vi vel seie. Vår eminente medlesar guiritana var sist inne på etymologien til namnet Sancho, og eg følgjer opp no med at panza er ein diger mage, kanskje “kulevom” eller noko slikt. I Spania får ein kjøpt ulike typar av figurar som framstiller Don Quijote og Sancho Panza, og då er det jo nettopp slik han ser ut: Liten, og med diger mage på to stankelbein. I ein butikk i Toledo såg eg fullt opp av slike figurar; eg seier ikkje noko på at Toledo blir nemnd her; det er ein stad med ein svært vakker gamleby, med mange skilt som viser at dette er Quijote-land.

Sancho er den praktiske av dei to, men når Don Quijote snakkar om homocidios, trur han det dreiar seg om omecillos, som tyder “uvennskap” eller “krangel”, altså mykje mildare enn homicidio. Dette ordspeler klarer ikkje Grønvold og Kjær å ordne opp i (dei skriv “bane”, og det er greitt nok – vi ser likevel at den intellektuelle ballasten hans er noko avgrensa). Seinare, i kap. XII, forvekslar han cris og eclipse - cris finn eg ikkje ut av, men omsetjarane mine seier “formindskelse” (kontra “formørkelse”, som er eclipse). Andre forvekslingar er estéril (“steril”) og éstil (som eg ikkje veit kva er) og Sarra (kona til Abraham) og sarna, eit ordspel det blir for komplisert å forklare på norsk, men eg har sans for løysinga til Grønvold og Kjær: “Metusalem” og “Jerusalem”). Eg kjem nok til å skaffe meg utgåva til Worren for å sjå korleis han taklar uttrykk som er vanskelege å omsetje.

Marcela har fleire medlesarar alt kommentert, så eg nøyer meg med å opplyse at diktet

Nadie las mueva que estar no pueda con Roldán a prueba

er ei spansk omsetjing av to linjer i Ariostos Orlando furioso, eit verk som tydelegvis lyt ha vore viktig for Cervantes.

Vi går vidare!

KjellG, jeg synes det er så bra at du opplyser hva som står i den spanske teksten! Mine spanskkunnskaper er ikke tilstrekkelige til at jeg orker å forsøke DQ på spansk, men ofte lurer jeg på hvordan originalteksten lyder.

Siden jeg a) har lest ferdig forrige ukes bolk (omsider!) og b) synes etymologi og "sånt" er gøy, så hiver jeg meg på diskusjonen om Sancho Panzas og gjeteren Pedros forvekslinger av ord. Jeg tyr igjen til min omfangsrike spansk-spanske ordbok Espasa.

Ad cris/eclipse ("klipse/eklipse" hos Worren, "Clip/Eclipse" i Wordsworth Classics): Espasa har én betydning av cris: m. Arma blanca, propia de Filipinas, que suele tener la hoja serpenteada. Pl. crises. Altså: "blankvåpen fra Filippinene, som regel med bølget (mulig det bør forstås som "buet" her???) blad." Filippinene var spansk koloni fra 1521 til 1898 - ergo kan det tenkes at en "cris" var et kjent våpen for Cervantes og hans lesere i 1605, og at det er dette våpenet Pedro omtaler når han egentlig mener formørkelse. Må si at jeg synes "cris/eclipse" i seg selv er en noe søkt forveksling, allerede rent auditivt.

På den annen side trekker både Pedro og DQ frem at eclipse/formørkelse dreier seg om sol og måne - som jo oppfattes som motstykker til hverandre. Dermed er det kanskje relevant at cris er et Arma blanca/blankvåpen - og (varsko her!) her kommer en litt omstendelig forklaring fra min side. For jeg slo nemlig opp "arma blanca" i Espasa, i tilfelle jeg hadde misforstått begrepet. Det hadde jeg ikke; "arma blanca" er ganske riktig et blankvåpen, altså et skarpt våpen som man kan bruke i krigshandlinger. MEN på spansk betyr "arma blanca" ordrett "hvitt våpen". Og så oppdager jeg i Espasa at man også kan tale om "svart våpen": "arma negra". Dét er et våpen av jern (hierro) (mens "hvite våpen" er av stål (acero)), og har en butt kule eller knapp på spissen, slik at det kan brukes under våpentrening - eller i fektekonkurranser, for eksempel. Og her ser jeg muligheten for at begrepsparet "arma blanca"/"arma negra" kan ha blitt forvekslet i gjeteren Pedros hode med begrepsparet sol/måne evt. lyst/mørkt - og at vi har en forklaring på sammenblandingen som førte til at han sa feil her.

Hva tror dere - har ovenstående tolkning noe for seg, eller har jeg narret meg selv (og forsøksvis dere) ut i vidotta her?

Du får stjerne for engasjement og plausible forklaringar, men eg kan ikkje her og nå (karakteroppgjer i skolverket) avgjere kor rett dette er. "Arma negra" har eg ikkje hørt om. Eg trur ikkje at den spanske utgåva hadde kommentar her, men eg skal ha dette in mente. Vi står på til gjensidig horisontutviding! Men om eg går i mål med inneverande bolk til rett tid, er eit anna spørsmål ...

Nei - jeg hadde heller aldri hørt om "arma negra" før. Men den digre ordboken min har jeg stor tro på, så jeg tar den biten for god fisk, at "armas negras" er et motstykke til "armas blancas". På engelsk wikipedia om "white arms" så jeg nå at de oppgir at begrepet har opprinnelse i arabisk (den eng. artikkelen hopper (u)elegant bukk over det spanske begrepet) - søtten ta at man ikke kan arabisk, da!

Og så syntes jeg at ordet "cris" lød litt kjent - så etter å ha postet forrige innlegg (ovenfor), har jeg i tillegg funnet ordet på spansk wikipedia, da stavet med K: kris (arma) - wikipedia-artikkel med bilde!:
http://es.wikipedia.org/wiki/Kris_(arma) I alle fall fikk jeg syn for sagn: et slikt våpen har en bølgete klinge! (Merkelig påfunn, men dog.) Mine små grå insisterte på at jeg skulle forbinde lyden "cris/kris" med en dolk, så jeg googlet kris + dolk - og fikk opp en artikkel på svensk wikipedia om "kris (dolk)":
http://sv.wikipedia.org/wiki/Kris_(dolk) - deler den lenken med DQ-leserskaren også, jeg, med det samme. Summa summarum tror jeg nå at man også på norsk bruker begrepet "kris" om dette våpenet - men at det er rimelig sært å ha dette ordet i vokabularet. Jeg vil derfor presisere at jeg ikke driver og leker med våpen på fritiden, og jeg er helt blank (sic!) når det gjelder hvor jeg har snappet opp glosen fra...

Det fungerte ikke å lage "vanlige" lenker på url-er med parentes til slutt - dét er forklaringen på at jeg har litt rart lenkeoppsett ovenfor, for de som måtte lure.

Dessverre kan ein berre gi éi stjerne per innlegg.

At eg seier at eg ikkje har hørt om eit uttrykk, inneber at eg ikkje har hørt om det - og ikkje at eg ikkje trur at det eksisterer :-) Eg hugsar foresten uttrykket "å trekke blank" frå dei barndommens gutebøker som eg enno er svak for.

Neida - jeg trodde ikke at du trakk ordboken min i tvil! "Tilleggsinnlegget" mitt var mest postet i fryd over å ha funnet bilde(r) av en cris/kris - for jeg lurte på om det virkelig kunne stemme at våpenet jeg leste om i ordboken, hadde bølgete klinge... :-D

Worrens løsning på det du nevner: "Sancho Zancas eller Langbein, og måtte han vel være etter det bildet viste, stor vom, kort overkropp og lange bein, og av den grunn måtte man ha gitt ham navnet Panza og Langbein." De ordene Pedro sier feil, og som vår venn korrigerer: kliplse - eklipse vanår - uår Sarna - Sara (uten noen forklaring på hva Sarna er)

DQ prøver vel å vise hvor belest han er...

Har slått opp "sarna" nå (jeg ligger jo litt etter skjema, så det tok meg noen dager ekstra å komme til "Sara/Sarna" i teksten...) - "sarna" er spansk for skabb, fant jeg ut! Både Worren-utgaven og Wordsworth Classics-utgaven har beholdt det spanske "Sarna" med stor S. Men hvis man bytter ut "Sarna" med "skabb" hos Worren, så lyder passasjen som følger:

(---) Og det jeg skal fortelle nå, for det er bra at dere får vite hvem denne ungjenta er, og kanskje, og muligvis uten kanskje, vil dere aldri få høre noe lignende i alle deres livs dager, selv om dere skulle leve lenger enn skabb.

• Si Sara, svarte don Quijote, som ikke orket å høre gjeteren stokke om på ordene.

• Skabb lever vel lenge nok, svarte Pedro, - og dersom det er slik at De, min herre, skal glefse etter ordene hver gang jeg sier noe, vil dette ta et år.

• Tilgi meg, min venn, sa don Quijote, - siden det er så stor forskjell mellom skabb og Sara, sa jeg det, for du svarte riktig godt, for skabb lever nok lenger enn Sara, og fortsett så historien, så skal jeg ikke si et ord mer.

Her synes jeg det rimer godt at en bibelsk figur forveksles med en høyst prosaisk (og ganske frastøtende) lidelse - Cervantes og hans samtidige kunne ha en nokså plump humor, etter det jeg har fått med meg.

Fantastisk! Når vurderingene er ferdige her, skal jeg også bli like nerdete - eller kanskje jeg bare nøyer meg med å more meg deres nerdete innlegg :)

Det er fare for at du må jobbe hardt og lenge for å nå opp på samme nerde-nivå, guiritana.... ;-P - Vil du jeg skal toppe nerde-faktoren med et nytt bidrag? Ok, here goes: jeg oppdaget i kveld (ved hjelp av wikipedia) at skabb heter "fnat" på dansk. Og dermed skjønte jeg at uttrykket "Det er til å få fnatt av!" egentlig må være ensbetydende med å si "Det er til å få skabb av!" Sånt får en sann nerd til å le seg fillete.... :-D

Takk, Guiritana av Trøndelag!

De nada:) Litt mer guiri enn -tana, når det gjelder denne boka, kjenner jeg...