Jeg gir terningkast på det meste av det jeg leser. Jeg gir nok først og fremst for hele leseropplevelsen, uten å ha spesielle kriterier. Jeg er imidlertid noe opptatt av et godt språk, så hvis det er dårlig, trekker det ned. Men er språket veldig dårlig, så er som regel ikke historien så mye å skryte av heller.
Selv om smaken er veldig individuell, synes jeg andres terningkast (sammen med eventuelle kommentarer) er nyttige når jeg vil finne ut noe om, for meg, helt ukjente bøker.
Viser 2 svar.
Jeg er helt enig med Brit Gravdahl og Heidi B. Ser ikke noen grunn for at vi skal operere som litteraturkritikere her inne.
Terningkast begynte jeg med når jeg fikk min aller første Den Norske Bokklubben bok. Den fikk jeg av min farfar i 1977, og jeg har vært evig takknemlig siden.
Må innrømme at navn, dato og terningkast har blitt notert på innsiden av bøkene mine. Men So What! Jeg har ikke tenkt å legge de ut for salg. Det gir meg derimot en god følelse, når jeg henter ned en bok, og leser hvilket år jeg leste den, og hvilket terningkast jeg ga boka. I bøkene har jeg gitt + er og - er. Noe vi ikke kan gjøre her inne.
Jeg liker også å lese andres vurderinger av bøker. Og jeg forventer ikke at folk her inne skal inneha diverse litterære kvaliteter for å kunne gi en bok terningkast. Langt der i fra.
Det jeg stadig kommer tilbake til og som irriterer, er de som anmelder en bok med kun et par ord og formuleringer. Enten skryter de boka helt opp i skyene, eller så er det det stikk motsatte. Da kan de la det være, tenker jeg. Det hjelper ikke meg i mitt valg av bok.
Jeg vurderer og gir terningkast akkurat slik du beskriver det.
Sist sett
