Ikke prøv å skyve vekk tankene eller stenge dem ute. Du skal simpelthen gi plass til dem, observere dem som tanker, la dem være i fred.

Smerte og lidelse
Aversjonen mot smerte er i virkeligheten en feilrettet aversjon mot lidelse. Forskjellen mellom smerte og lidelse har vi kansje ikke dvelt noe særlig ved, men det er en forskjell: Smerte er en uunngåelig del av livet. Lidelse er en av mange mulige reaksjoner på smerte. Lidelse kan ha sitt opphav i både fysisk og emosjonell smerte. Lidelsen involverer tanker og følelser og hvordan du skaper mening i det du opplever. LIDELSE ER OGSÅ EN DEL AV LIVET. Det å være menneske blir ofte beskrevet som å innebære uunngåelig lidelse. Men det kan være rimelig å hevde at mens smerten er uungåelig, er lidelsen valgfri.

Lidelse som respons
Det er viktig å huske at lidelse bare er ên respons på opplevelsen av smerte. Selv en liten smerteopplevelse kan utløse lidelse i form av redsel og frykt for å ha kreft eller en annen skremmende sykdom. Så snart vi har blitt undersøkt og testene viser at det ikke er noe alvorlig, tenker vi på opplevelsen av den samme smerten som ubetydelig og bare en forbigående plage. Det er altså ikke smerten i seg selv, men HVORDAN VI BETRAKTER DEN OG REAGERER PÅ DEN, som avgjør hvor mye lidelse vi opplever. Og det er lidelsen vi frykter aller mest, ikke smerten.

Ikke slik vi skulle ønske å være,
men slik vi faktisk er.

Ikke en flukt
Husk at du FORSØKER Å FINNE UT av smerten din, å lære av den, å bli bedre kjent med den, ikke å stoppe den, fortrenge den eller flykte fra den.

Bestrebelser for å finne "noe annet" fører gjerne til en avvisning av nuets realitet uten det oppmerksomme nærværets forståelse av denne realiteten.

Det tar til å lege
Bli ikke overdrevent begeistret over fremgang eller overdrevent nedtrykt over mangel på at noe skjer i denne prosessen. HVER DAG KOMMER TIL Å VÆRE FORSKJELLIG. faktisk kommer hvert øyeblikk til å være forskjellig, så ikke trekk forhastende sluttninger etter å ha meditert bare en eller to ganger. Arbeidet med å vokse og leges tar tid. En meditasjonspraksis krever TÅLMODIGHET og STANDHAFTIGHET gjennom fler uker - ja selv måneder og år. Om du har slitt med smerter i en årrekke, er det jo urimelig å forvente at den skal forsvinne i løpet av noen dager bare fordi du har begynt å meditere. Er det også slik at du har forsøkt alt annet og fortsatt har smerter -hva har du egentlig å tape på å meditere regelmessig i en periode, eller til og med enda lenger?

Helt og fullt tilstede
Du kan spørre deg selv: "Hvor vondt har jeg det akkurat nå, i dette ene øyeblikket?" Om du går inn i meditasjonen på denne måten, til og med når du føler deg totalt i utakt med deg selv, er det faktisk fornemmelsene i deg selv du snakker til: "Er det til å holde ut i DETTE ØYEBLIKKET? Klarer jeg det?" Sjansen er stor for at du vil erfare at du tåler også dette øyeblikket. Det som er skremmende, er at det neste øyeblikket kommer, og så det neste etter det, og du ser for deg at de alle kommer til å være fylt til randen av enda mer smerte. Hvordan få fred? PRØV Å TA HVERT ØYEBLIKK SOM DET KOMMER. Prøv å være tilstede, fullt og helt, i nuet, i ett øyeblikk, og gjør så det samme i neste.

Hedre hvert øyeblikk
Er du usikker på om du mediterer "riktig" eller ikke, er dette en god lakmustest: Når du legger merke til at det dukker opp tanker om at ingenting skjer, tanker om noe du vil, eller tanker om at du burde ha vært et annet sted, om "suksess" eller "nederlag" -klarer du da å HEDRE HVER ENESTE TANKE SLIK DU OBSERVERER DEN SOM ER ASPEKT AV VIRKELIGHETEN I NUET? Kan du se den tydelig og klart som en impuls, en tanke, en lengsel, en dom, og la den være her og nå og slippe taket i den uten å bli dratt inn i den, uten å gi den en kraft den ikke har, uten å miste deg selv underveis? DET ER SLIK DU DYRKER MINDFULNESS.

Uthevet tekstÅ gå og viteUthevet tekst
En enkel måte å bringe oppmerksomheten inn i dagliglivet ditt på, er å praktisere miditasjon mens du går. Som du allerede har forstått, betyr dette å rette oppmerksomheten mot den faktiske opplevelsen av å gå mens du gjør det. Det betyr ganske enkelt å GÅ OG VITE at du går. Det beetyr ikke at du skal se på føttene dine! Noe av det du vil erfare når du har praktisert mindfulness-meditasjon en stund, er at det faktisk ikke er så enkelt likevel. Dette gjelder like mye for det å gå som for alt annet. Forddi vi bærer sinnet med oss, selvsagt også når vi går, kan vi være hensunket i våre egene tanker på det ene eller den andre måten. Det er sjelden at vi bare går, når vi "bare skal gå oss en tur".