Det funklet i julelys. Glory, glory, halleuja. Glorete, glorete, hele jula.
Så forandret verden blir om morgenen
Så fremmed alle mennesker er
selv om jeg kjente dem i går
Så forandret verden blir
når menneskene reiser seg
og forlater
Så ukjent dagen blir
når snøen daler tett
Så fremmed du blir
når du ikke hjelper meg over
dørterskelen
til den nye dagen
Så fremmed verden er
Jeg står alene i skumringen
Tegn
Av alle himmelens og jordens tegn
har jeg størst godhet for spørsmålstegnet.
Punktum kan være så lite og gjerrig
eller hvasst
som stikket etter en spiss pil.
Komma er helst en måte å trekke pusten på
eller et svakt risp i papirhuden.
Mektig er derimot utropstegn
når det er mange av dem
står de plutselig frem som soldater.
Den myke smidige spennende formen
har spørsmålstegnet.
Det bor gåter i det
og stadig friske svar.
Men må jeg likevel tvinge spørsmålstegnene
til å rette ryggen en gang
for selv å bli soldater
som velger side
i kampen om Sannheten?
Sirkus
Fanfare.
Svepen smeller -
apekattunger i kjeledress
turner og triller ball.
Svepen smeller -
hunder i tyll og kjole og hvitt
danser engelsk vals.
Svepen smeller -
hester med stjernebånd
marsjerer i formasjon.
Applaus.
Så rørende
de ligner jo mennesker dyrene.
Det er vel oss selv vi klapper for da?
Eller disiplinen
dressuren
torturen?
Kontakt
Vi leter alltid
i vrimmelen av kropper ansikter ord
etter et helt menneske.
Og så kan det plutselig skje
at vi leter og finner
samtidig.
Da sprenger vi inn i hverandres vesen
yre yre
med varm glede i blodet
inn i hverandres vesen
helt til noe brister
forsvinner.
Og vi glir tilbake
i trette profiler.
Erkjennelse
Hver dag den samme
utsikten
fra det samme
vinduet.
Hver dag det samme
treet
i den samme
jorden
Hver dag den samme
solen
på den samme
himmelen.
Hver dag den samme
lengselen
etter ny erkjennelse.
Ikkje alle forstå at gode resultat ikkje kjem av seg sjølv. Ein lyt gjer ein innsats om ein skal lykkest, det gjeld alle ting i livet.
Ingen kan leva livet for deg, Ikkje e hell. Men e skal gå ved sida av deg - heile vegen.
E trur ikkje på løgn, for all løgn kjem for ein dag før eller sida.
Noe hun hadde gjemt vekk i et lukket rom inni seg, dukket frem igjen, som skyggen av et gjenferd.
Pølsefabrikken av Helene Guåker. Friskt språk og veldig morsom!
Det føltes absurd at hendelser fra femti år tilbake fortsatt kastet skygge over hans generasjon.
Dyrene er en gave
Varme sko
trasker bortover veien
tråkker på nedfalt løv
Måkene seiler
ned i havdypet
fram og tilbake
mellom søppel,tang
og skyer
Mitt blikk
møter meg i sjøvann
speiler seg i grums
Jeg bader i salt
I dag ligger min verden
og dupper i bølger
En virkelighet så uforståelig
Hvorfor har mennesker kanter.
Jeg vil ikke skille
dagene fra hverandre
Trærne lager konturer
mellom nettene
Og dagene glir
for hastig fram
gjør at barn blir eldre
og hender endres
Jeg lar føttene mine stå stille.
Ansiktene er stier og veier
Jeg går meg vill
Jeg velger å forholde meg
til tallene
og til katten
Jeg tar vare på
øyeblikkene
og fester de som
lyseblå krystallperler
på netthinnen
Jeg puster inn himmelen
og hele skogen
er min i dag
For morgenlyset smiler til meg
og venter på mine steg.
Tettkledd er sannheten
skjuler språket sitt
I tåka står jeg
og beundrer et nakent tre
står tynnkledd og holder i greinene
Lar jeg deg se meg?
Jeg tar to steg tilbake
kikker meg rundt.
Jeg vil synge når
når himmelen gir meg kyss
Når sommerfuglene
flyr i formasjoner
over hvite blomstereng
Smil til meg sommervind
smil til meg