Bokelskere.no

Etter ti år med skolegang skal du ha fått med deg de verktøyene du trenger i livet, enten du vil gå videre og studere for å bli pilot eller ingeniør, eller du vil gå ut i jobb eller ta fagbrev som helsefagarbeider eller rørlegger. I dag vil minst en av fem elever erfare at dette løftet blir brutt. I stedet for å gå ut av skolen med full verktøykasse kastes disse unge menneskene inn i voksenlivet med et handikapp. De har så dårlige lese - og skriveferdigheter at mange i praksis er funksjonelle analfabeter, ute av stand til å skrive en skikkelig cv eller ta til seg innholdet i en helt vanlig dagsavis. Det er et svik. Et svik mot de unge, et svik mot foreldrene og et svik mot den norske drømmen.

Det norske velferdssamfunnet ble bygget av vår felles arbeidsinnsats. Grunnmuren som velferdssamfunnet hviler på, består ikke bare av høytlønte og kreative lønnsmottagere eller grundere og bedriftseiere, men av innsatsen til hver enkelt arbeidstager. Det finnes kort sag ingen drittjobber. Hver gang noen snakker ned visse typer arbeid, er de med på å svekke respekten for noen av de viktigste verdiene vi har: At det å stå på egne ben og klare seg selv ikke bare er grunnleggende ansvar for voksne friske mennesker, men et bidrag til et sterkere fellesskap.

Jeg er takknemlig over å bo i et land hvor ikke hele eksistensgrunnlaget forsvinner ved sykdom eller ulykke. Jeg var og er takknemlig for at mammas sykdom ikke rev bort hele det økonomiske grunnlaget for den lille familien vår. Det sosiale sikkerhetsnettet vårt skal vi ta vare på. Men det forusetter også at vi er ærlige på hva som svikter, og hvordan det svikter.

Jeg gir deg mitt nisseord! Hva betyr det, da? Nissen satte opp en høytidelig mine: - Nisseordet lyder slik: En nisse gjør så godt han kan, så ofte han kan, hvis han kan.

Det er ikke lys og lamper vi trenger,
Ikke sol og måne heller, men det
som er nødvendig, det er at vi har
øyne som kan se guds herlighet.

Og jeg husker at vi barn
ble leid fram for å kysse
hånden til de døde.
Vi var redde for å gjøre det,
men da var det en som sa til oss
at dette var siste gang vi kunne
takke farmor for all
gleden hun hadde gitt oss..

Og jeg husker at eventyr og viser
kjørte bort fra gården,
pakket inn i en lang, svart kiste,
og at de aldri kom igjen.

Jeg husker at det var noe
som var blitt borte fra livet.
Det var som om døren til en
vakker, fortryllende verden var
blitt stengt, der vi før hadde
gått fritt ut og inn.
Og nå var det ingen som forsto
seg på å åpne den døren.

Men det er viktig å vite det, å kjenne sine røtter. Å vite hvor du begynte som menneske. Hvis ikke vil livet synesuvirkelig. Som et puslespill. [....] Som om du har gått glipp av begynnelsen på en fortelling, og nå er du i midten av den og forsøker å forstå.

Det tok hunden bare noen sekunder å gi Thalia det ansiktet, men det har tatt henne et langt liv å gjøre det til en identitet. Hun ville ikke la meg ødelegge den med skalpellen. Det ville være å tilføye henne et nytt sår over det gamle.

Folk lærte å leve med de mest utenkelige ting.

Vanligvis , særlig i det siste, settes en mental prosess i gang når hun stiller seg opp foran et speil, og den forbereder henne på å se seg selv eldre. Det demper og tar av for sjokket. Men i det butikkvinduet er hun ikke forberedt, og hun utsettes for en virkelighet som ikke er sminket av selvbedrag. Hun ser en middelaldrende kvinne i en kjedlig, løs bluse med strandskjørt som ikke skjuler de slappe hudfoldende over knærne godt nok. Solen fremhever de grå hårstråene. Og til tross for eyelineren og leppestiften som markerer munnen, er det et ansikt som en forbipasserende kun vil registrere før blikket glir videre, som om det var et gateskilt eller et husnummer. Det varer bare et kort øyeblikk, knapt nok til at pulsen slår raskere, men lenge nok til at det bedragerske selvbildet blir konfrontert med den virkelige kvinnen som ser tilbake på henne i butikkvinduet. Det er ganske nedslående. Disse tilfeldige, ubehagelige øyeblikkene som overrasker deg når du minst venter dem.

Alt jeg sier, er at det er ufølsomt å klistre dine gode gjerninger opp på en tavle. Det er noe positivt ved å gjøre det i stillhet, med verdighet. Hjelpsomhet er ikke bare å signere sjekker i alles påsyn.

Liten tid (Om slippeangst)

Alltid har en av oss liten tid
Og det verste er å gi slipp på en
som er her men snart skal gå

-Avtaler, møter, og arbeid
Et eller annet kommer hele tiden i veien
for våre forte hemmelige treff

Vi griper fatt i hverandre
og er ikke til å rive fra hverandre
og må hele tiden skilles

Senere skal dette huskes som lykke
Men mens det varer, er det som vårt
forhold bare består av avskjeder

Poetikk

Du vet ikke hva et dikt er, før
du har hørt det, for et dikt er et dikt
når du med en gang kjenner deg igjen i det
og samtidig vet, dette har jeg aldri lest før
Det finnes ingen regler for gode dikt
utover den orden hvert dikt setter seg selv
Et dikt er en tilstand i språket
der hvert ord er stemt til akkurat dette
diktet, Uovervinnelig, ikke usårlig
Evig, ikke udødelig

Historie

Husker du da vi var nyforelsket
og trodde at det var fordi vi lignet hverandre
VI som ikke ligner på oss selv engang

Med kjærtegn ransaker vi hverandre
Fordi vi vil lære hverandre å kjenne, sier vi
Og leter i virkeligheten etter oss selv

Den dagen jeg kan fortelle deg klart
hvorfor jeg elsket deg, det er den dagen
jeg forteller deg at jeg ikke lenger elsker deg

De (Nattmaskin)

De klemmer sine barn inntil seg og ler
omfavner sin elskede, tar vare på sine venner
med samme kraft som de forandrer arvestoff
utrydder planter og dyr og forgifter vannet
De dømmer, fordømmer og forfølger andre, med
samme lidenskap som den de viser seg frem i
når de dyrker sin gud, skaper levende kunst
og storslagne minnesmerker, helbreder syke
og skaper sykdommer, frigjør bevisstheten
og fanger den inn i en magisk vev av bilder
gjør kloden til ørken mens de bygger byer
som natten kan sees fra stjernene
De er ikke uhyrer, De er mennesker

Frykt ikke for tidens furer på din panne, men frykt for angerens furer i ditt hjerte.

~ Johan Olof Wallin

Et av tegnene på alderdom er at du må bære sansene dine rundt i veska - briller, hørselsapparat, gebiss.

~ Kurt Strauss

Rynker går i arv. Foreldrene får dem av barna sine.
~ Helen Hayes

Ingen blir gammel bare ved å leve lenge. Vi blir gamle av å undertrykke våre idealer. År kan rynke på huden, men å gi opp entusiasmen, rynker sjelen.
~ Samuel Ullman