Indre sår er ikke nødvendigvis så synlige, men de kan ødelegge liv[...]
Mobberen ødela barndommen min. Det er noe jeg alltid må leve med. Sårene fra mobbing er ikke en sykdom man kan bli kvitt.
[...]likestilling er like rettigheter, og like muligheter. Ikke særbehandling.
Kvinner er ikke en homogen gruppe, og utfordringene er vidt forskjellige fra land til land. Nettopp derfor tror vi en liberal feminisme er mest konstruktiv, fordi det er en tilnærming som setter den enkelte kvinne i fokus, ikke tradisjoner, kulturer eller grupper - uansett hvor hun befinner seg i verden.
Norske myndigheter må kunne slå ned på kriminalitet og bistå de som vil ut Prostitusjon, uten å forby alle sextransaksjoner og ramme den som selger sex frivillig.
Alle kvinner er forskjellige. Ønsker, ambisjoner, interesser og de valgene som tas, er like forskjellige blant kvinner som menn. En likestillingspolitikk som unnlater å ta hensyn til disse forskjellene, kan lett bli en tvangstrøye[...]
Når et samfunn begynner å definere kvinners rettigheter ut fra kjønn og ikke utfra evner, personlige preferanser og ønsker, er ikke det lenger likestillingstiltak. Det minner mer om diskriminering, fordi den enkelte kvinne blir oversett når alle kvinner fremstilles som en homogen gruppe.
Den norske statsfeminismen har betraktet kvinner først og fremst som en enhetlig gruppe med de samme ønsker og behov. Vi synes at denne formen for gruppetenking har gått ut på dato. I stedet er vi opptatt av en liberal tilnærming til likestilling som tillater den enkelte kvinne selv å velge hvordan hun vil innrette livet sitt.
Noen av oss oppfatter det rett og slett som fornærmende å bli fortalt at vi som kvinner trenger hjelp ved å bli kvotert inn i styrer eller jobber, og at staten skal bestemme hvordan skal vi fordele permisjonen. Vi mener ansvaret i større grad skal ligge hos den enkelte kvinne, ikke staten.
Dagens feminister må større i grad rette sin oppmerksomhet mot kulturer som fortsatt ikke er interessert i å likestille kvinner og menn.
Verden er ikke sort og hvit. Det sa alltid Josef. I sorg er det glede og i glede er det sorg[...]
Det er ikke alltid den du er i slekt som fortjener din lojalitet. Det kan være så mange andre som fortjener det mye mer.
Noen ganger tenker jeg helt feil. Setter folk i bås. Tenker: sånn er du og sånn er du. Men det går jo ikke. Man ser på en måte bare litt av en person. Ikke alt. Og da må man liksom finne resten. Før man mener noe.
Det er bedre å oppsøke farer enn å vente på dem.
Det finnes mye i verden vi ikke vet hva er, sa han. - Og det er bra at ikke vitenskapen kan forklare alt. For det finnes noe mer. En slags kraft. Magi nesten.
Det er et ordtak som sier at natten gjemmer verden,men avslører hele universet. Det handler om at man ser andre ting i mørket. Større ting.
Familie er det viktigste man har, Minja. Det kommer vel an på familien.
Ei magisk lesaroppleving! Her følger me den tyske foreldrelause guten Werner, og den blinde franske jenta Marie-Laure før og under andre verdskrig.
Werner har stor interesse og talent for radioar, og blir difor sendt på ein eliteskule for hitlerjugend. Dette er hans moglegheit til eit anna liv enn kullgruvene. Han er berre eit barn, og tifeldigheitene fører han inn i krigen..
Marie-Laure bur med far sin som jobbar på eit museum. Det er fascinerande å få skildra verda slik Marie-Laure ser den. Ho elskar å vera på museet og kjenna på steinar og skjell og høyra alt det spanande professorane kan fortelja om dei.
Så bryter krigen ut, og Marie-Laure og faren må forlata Paris. Faren får i oppgåve å passa på ein verdifull stein, som tyskarane truleg vil ha tak i. Dei får bu hjå grandonkelen til Marie-Laure som ikkje har vore utfor huset sidan han var med i første verdskrig.
Werner som har blitt ekspert på å spora opp radioar blir sendt ut for å stoppa sabotørar. Han gjer jobben sin, men kjenner ei veksande tvil over propagandaen når han ser krigens konsekvensar.
Eit fantastisk tidsbilete, ei spanande historie, varme skildringar av personar og venskap, og utruleg godt språk. Kan anbefalast på det varmaste!
Bøker er vakkert. Ordene på innsiden. Fargene, formene og fasongene på utsiden. (Bjørn Skomakerstuen)
Bokryggpoesi går sine egne veier og er ikke så lettstyrt som man muligens skulle tro. (Øydis Lunde Fjørtoft)