Vel, det finnes de søstre Gud gir oss, og de vi skaffer oss selv.
Jeg vet virkeligheten kan være vanskelig, men du venner deg nok til den.
Kjærlighet gjør blind, ingen fornuft i verden kan hamle opp med det faktum. Slik er det bare.
Hvorfor skal man ikke få den man elsker? Hvem har funnet på den dumme regelen om samfunnslag?
Men det er vondt å miste en man er glad i. Det er en fare man utsetter seg for ved å elske, sa bestefaren.
Og etter hvert blir sorgen faktisk mindre, den gjør det, selv om det føles utenkelig når den først rammer en.
Gud gir og gud tar. Det er slik det skal være, sa hun.
Av og til er det best ikke å vite alt.
Av og til må man ofre noe for å få gjennomført det man brenner for. Belønninga smaker så mye bedre da, det kan jeg skrive under!.
Når noen dør, er det en avskjed, og smerten i den avskjeden finnes hos oss som er igjen.
Sorg er kjærlighet, sa hun. Kjærlighet til den du har mistet. Vi kan ikke slette minnene, det er de som gjør oss til mennesker.
Alle kriger viser at ondskapen finnes på begge sider.
[...] Den tyske befolkningens lidelser er minst like store som andres, forskjellen er at det er deres egen skyld. Overalt så hun resignasjon, bitterhet og likegyldighet i folks ansikter. De hadde ingen utenforstående å vende de vonde følelsene mot, for katastrofen var deres egen skyld.
Av og til er det noe som går i arv, selv om man ikke engang vet at det finnes.
Klær uten menneskene som bruker dem, er påminnelser om det som aldri skal skje igjen, det som er forbi, alt som er for sent.
Folk sier at man ikke skal se seg tilbake, men det er feil. Man må se seg litt tilbake for å vite hvem man er, hvor man kommer fra, først da blir man god til å manøvrere.
Eg fekk Gruffalo i gave på baby shower :-) Gler meg til å lesa den for ho!
Når noen har betydd mye for deg og så forsvinner ut av livet dittt, er det vanlig å tro at du ser dem.
Døden er noe absolutt og ikke forhandlingsbart som man må akseptere og forsøke å finne en måte å forholde seg til på så godt man kan. Døden kan komme når som helst og ramme skånseløst. Den kan være en langstrukken prosess og etterfølge forferdelige lidelser, eller komme som lyn fra klar himmel. Men døden er en tredje psrt. Objektiv i sin totale mangel på medlidenhet. Den river de elskende fra hverandre, men det skjer uten deres innvirkning.. Hva døden enn er, så er den ikke svikefull. Aldri utspekulert. Og, som sagt, helt og holdent endelig. Man kan ikke tale døden til fornuft, påvirke den. Døden angrer seg aldri. Døden etterlater en helt uten håp.
I livet inntreffer det hendelser så forferdlige at sjelen vegrer seg for å fastholde dem i øyeblikket, men inntrykket blir sittende og fremtrer snart igjen med uimotståelige styrke.
(Strindberg)