Ja, ein får assosiasjonar til Mattis Tust, men Haugmann er ein ganske annan. Haugmann er profet for dei lågmælte og epletrea hans er terapeutar for ein superrik treklemmar. Han har nok å stri med, om han i tillegg til alt det andre skulle gå rundt med tungsinn som andre av dei innlagde. Så, håpløysa finn du ikkje i denne boka. Her er ikkje stereotypiske "gjøkeredet"-psykiatarar i frakk, men ein overlege som sjølv finn trøyst på skuldra til den utskrivne pasienten, og Poeten som gjev ut tustens songar i diktform.
Språket er vakkert. Ingenting å seie på det. Kan det bli for lyst? Kanskje? Men det hadde eg ikkje vondt av. Eg kjente lukta av sommaren ved ein trang vestlandsfjord. Og eg blei kjent med Haugmann med fjernøyret.
Supersjarmerende tegneserie for tweens om venner, kjærlighet og instagram. Morsom for voksne også
Alle erfaringer er med på å gi oss visdom.
Ingen sorg var lik.
En forretning trenger et godt renomme! Det er lønnsomt å gjøre kundene trygge. Om de føler seg ivaretatt og godt behandlet, vil de komme tilbake, og kanskje kjøpe det lille ekstra, som de ikke trenger.
Livet er merkelige, smilte August. Og alle kan nok bli smårare av å tenke for mye på livets gang.
Og tiden kan ofte være den beste hjelpen man får.
[...]mor sier alltid at dersom vi tenker noe fint om andre, bør vi si det høyt også.
Livet var uforutsigbart. Det hadde hun tidlig fått erfare, og hun var glad for hver dag hun fikk ha sine hos seg.
Barn er noen merkverdige skapninger, sa Charlotte. Det kan komme mye rart fra den kanten. De sier hva de har på hjertet, uten å pakke det inn.
Søsteren hadde alltid søkt til bøkene når livet ble vanskelig, og hun pleide å si at det hjalp henne til å glemme det som var vanskelig for en stund.
Vi mennesker er så små i den store sammenhengen, og vår fatteevne klarer ikke å gripe om hele skaperverket. Det som for oss virker uforståelig, er ofte en del av en større tanke [...]
Det er alltid slik med dem som står oss nær, sa August. De er med oss hvor enn vi er, og selv om vi ikke alltid tenker på dem, er de der likevel. I hjertene våre.
Det var gjennom gode vennskap man fant styrke til å holde ut i vanskelige tider.
[...]Du vet hva man sier ; man kan reise hvor man vil, men aldri fra seg selv.
Natalie er agnostiker i en videre betydning enn den religiøse. Hun er livsagnostiker. Man kan ikke vite om noe går bra. Man må vente og se.
Men man kan ikke skru tiden tilbake. Det er så mye man kan angre på, på alt man gjorde eller ikke gjorde, eller at man ikke forsto noe i riktig øyeblikk! Men hva hjelper det? det er ingenting å gjøre noe med.
Vissheten sitter i hjertet ditt. Du må lytte til det.
Å måtte gi fra seg et barn var et offer ingen kvinne skulle bli tvunget til.
At noe har eksistert i årevis, er ikke et argument for at man ikke kan foreta en endring.