Det er så morsomt å leve for da får man se hvordan det går.
~ Johan Axel Gustaf Acke
Barndommen er en lykkelig tid - etterpå.
Gammelt uttrykk
Kjære deg, det er fint at man poster slike sitater. Det er jo bra at vi blir rørt og berørt av ord! :)
Nu gäller det oss
[...]
Jag tål inte att du manar honan fram ur hennes hålor.
Jag tål inte se dej störta fram som et offer för deg själv.
Du får älska. Inte ligga på lur. Inte härska över mej.
Du får komma och gå
men inte tvinga dej till någotdera.
Du kan inte plocka mej.
Jag är blomduft vid din sida.
Långt slungar jag nektarn.
~ Anja Vammelvuo
Ja det er "godt sagt", men også litt sårt. Får litt vondt inni meg av det. Ingen kritikk av sitatet ditt altså, bare følelsen jeg får når jeg leser det :)
Enno ei natt
venta eg på deg.
Den kalde vinden
har blitt til regn -
Eg ser meg attende
Men han eg møtte
er gøymd i skodda
Heilt sidan nymåne
har eg venta
på denne natta
Og no -
Menneske må skiljast
og gli bort
Men månen er alltid
den same
Eg reiser
Du er att
Det er haust for oss båe
I haust og måneskin
går vi saman heim
Eg
og min skugge
Natta fell
over denne vegen
der ingen går
Dette grå gatehjørnet!
Vi ville se fjellene synke
vi ville se skyggene brenne
Nå har vi løst alle bånd
Hvorfor venter vi her?
Forlaget skriver:
I over 30 år har Valla vært en politisk aktør i det norske samfunnet og en kvinnelig pioner som har brutt barrierer. Hele veien har hun kjempet for likelønn og kvinnekamp. Hun har krevende lederstillinger som skulle kombineres med å være mor til en datter med spesielle omsorgsbehov. Denne boken forteller en unik kvinne som ikke legger seg flat selv om hele verden går henne i mot. Valla er et politisk menneske med et sterkt engasjement, og her forteller hun om hva som driver henne, og om personlige og politiske kamper.
Det som kjærleik har utretta, kan ein ikkje angre på.
Det finnes ikke noen hel sannhet mellom oss lenger, sa hun til seg selv. Og da går fortroligheten tapt.
Kjære, kjære, tenkte kvinnen. Hvordan skal jeg kunne forklare at man ikke er ond når man ikke kan sjeldne mellom ondt og godt?
STJERNER
I himmelens vegger
slår englene spiker
inn
så hodene lyser
i frosten.
DENNE STILLHETEN
Denne stillheten
foran dører som har
lukket seg
Denne knuten
som tankene
kretser om
lik insekters dans
i en høstkveld
om en tent lampe.
Løs den opp!
Du sjel som kjenner
styrtningen
fra fjell av Sorg
og ned gjennom
isnende verdensrum.
Vinden står kald
over akre med aks
av is
som avstanden skjærer.
NÅ HAR HENDENE
Nå har hendene
rørt meg
for mørket er mitt
legeme
Nå er ordene
utsagt
for vinden
er min munn
ord for ord
bryter havene
mørkner veiene
slår de store
byer sin larm
ut