1100-tallets Europa: Et skittent, beinhardt sted hvor farene var mange og livet kort. Inn i dette samfunnet fødes Marie, halvsøster til den franske kongen, og et resultat av at far hans voldtok en tjenestejente.

Med en slik bakgrunn er det ikke plass til henne ved hoffet, og Marie sendes til et kloster i England for å visne.

Det motsatte skjer. Som priorinne (leder) for klosteret omformer hun det fra fattigdom til enorm velstand, med en kombinasjon av egenskaper som alle moderne sjefer ville misunnet. Har du tenkt å lese en fagbok om ledelse? Prøv Matrix i stedet.

Romanen er en exofiksjon (les mer om sjangeren her). Groff prøver ikke å skrive en historisk korrekt roman om virkelighetens Marie de France. Matrix utforsker begrepet myk makt, altså hvordan man kan få viljen sin uten å ty til vold. Den har også noe eskapistisk over seg. Klosteret blir et paradis av og for kvinner, bygd inne av en gedigen labyrint.

Matrix er en tidsmaskin med moderne tankegods, stødig formidlet av Lauren Groff.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Husk at de varmeste stedene i helvete er reservert for dem som gjennom en stor moralsk krise bevarer sin nøytralitet.

Alon Pinkas, israelsk diplomat og skribent.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Må leses om du er fra Moss 🙂

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Om sionismen, dens fremvekst og fremtid

Noen ganger kan det være godt å løfte blikket fra dagens situasjon og se en sak i et historisk perspektiv. Det er det Peder Martin Lysestøl gjør i denne boken. Han tar for seg sionismen, den ideologien hele statsdannelsen av Israel hviler på, fra sin begynnelse på 1800-tallet og til i dag (senhøstes 2024).

Grunntanken i sionismen er at jødene utgjør et eget folk (en egen rase) og følgelig har krav på en egen stat. Et sted der «de alltid forfulgte jødene» kan føle seg trygge. Lysestøl skriver: «Sionistene mener at jødene ble et eget folk for om lag 3000 år siden og at etterkommere av dette folket nå har rett på Palestina». (side 57). Sionistene bruker «bibelen som historiebok» og erstatter navnet Palestina med Eretz Israel (landet Israel) (side 60).

Lysestøl går grundig til verks for å avdekke sionismens vesen. Han starter med en gjennomgang av jødeforfølgelsene i Polen, Russland og vesteuropeiske land, som la et grunnlag for denne ideologien. Videre får vi et innblikk i flere ulike retninger innenfor sionismen, fra de mer liberale til dagens ekstremvariant. Vi får en analyse av hvordan den mest ekstreme varianten kunne bli den rådende. Theodor Herzl, sionismen grunnlegger, ville ifølge Lysestøl ikke ha «kjent seg igjen i den nåværende apartheidstaten Israel». (side 39)

Denne boken er spekket med fakta og politiske analyser (ca. 300 kildehenvisninger). Den plasserer opprettelsen av staten Israel i 1948 i Storbritannias koloniseringshistorie, og tar for seg støtten fra USA og andre demokratiske stater. Norges rolle i delingen av Palestina og etableringen av Israel blir belyst. FNs første generalsekretær, Trygve Lie (Ap) spilte en sentral rolle i forhandlingene. «Det var liten tvil om at Trygve Lie ville gå inn for en prosedyre som tjente sionistenes og amerikanernes interesser.» skriver Lysestøl (side 123). Men kanskje det mest rystende er hvordan sionistene, ifølge forfatteren, bruker antisemittismen og Holocaust for å tjene sin sak.

Dette er en viktig bok, en bok som kan bidra til et mer opplyst syn på sionismen. Boken utkom høsten 2024 - mens Israel er inne i sitt andre år med brutal nedslakting av palestinere på Gazastripen og en voldelig offensiv på Vestbredden.

Lysestøl har hatt et sterkt og personlig engasjement for det palestinske folket siden 1960-årene. Når han nå tar for seg sionismens rolle, gir det en bakgrunn for å forstå palestinernes sak. Og ikke minst hvor umulig det sionistiske prosjektet i det lange løp er. Én stat med eksklusive rettigheter for én bestemt gruppe mennesker på bekostning av en allerede eksisterende befolkning, palestinerne. Lysestøl oppsummerer den økende kritikken Israel nå møter blant sine tidligere venner og allierte, og også blant jøder. Ifølge Lysestøl er det umulig å finne en fredelig og rettferdig løsning for palestinerne uten å ta et oppgjør med sionismen. Dette oppfatter jeg er bokens hovedanliggende.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Live har akkurat flyttet og huset de har flyttet inn i er gammelt og morkent og lukter mugg. I gulvet i skapet på rommet sitt finner Live en notatbok hvor Marte har skrevet om et skummelt gjenferd. I kjelleren finner hun en gammel avis hvor det står at en jente på 12 år ble kvalt for mange år siden. Her. Akkurat her. I dette huset. På Lives rom.

Arne Svingen i kjent stil - skikkelig skummelt og ekkelt! Ikke for de sarteste sjelene på mellomtrinnet denne!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Usikker på om jeg likte denne like godt som de to første, men det er kule illustrasjoner da!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fint å høre med gode bokbekjentskap. Veldig kjekt med forskjellig litteratur og ulike ting.Hørtes ut som bra bok av Atwood, synes hun skriver godt. Håper du får et godt nyttår og lykke til med bokutfordring!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg gir ikke ofte lyd fra meg her inne, men er ofte innom. I dag hadde jeg lyst å ønske dere alle et godt nytt år men mange nye bokbekjentskap. Jeg finner ofte bøker her som havner på min allerede alt for lange leseliste. Spent på hva som kommer på lista i 2025.

Jeg har lest mye forskjellig i år, og i vinter er jeg med på det jeg tror er min første leseutfordring. Mitt lokale bibliotek har bokbingo for voksne og det gjør at jeg leser enda mer variert, og jeg avbryter ikke bøker like fort. Akkurat nå holder jeg på med Som man reder ligger man -
ni infame fortellinger av Margaret Atwood
Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, har heller ikke sett The Handmaid's Tale, så dette er et nytt bekjentskap for min del. Finner ikke ut om jeg liker boka, men klarer heller ikke å legge den fra meg, så får nok fylt ut en bingorute med den om noen dager.

Godt nytt år!

Godt sagt! (10) Varsle Svar

(...)"for han er kjent som en påholden mann og en hard negl i forretninger. På folkemunne blir det sagt at han klemmer på hvert kronestykke helt til kongen skriker."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Løsgjengere og loffere. Les midtpartiet på side 253. Flott fortalt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Burning the Old Year

Letters swallow themselves in seconds.
Notes friends tied to the doorknob,
transparent scarlet paper,
sizzle like moth wings,
marry the air.

So much of any year is flammable,
list of vegetables, partial poems.
Orange swirling flame of days,
so little is a stone.

Where there was something and suddenly isn’t,
an absence shouts, celebrates, leaves a space.
I began again with the smallest numbers.

Quick dance, shuffle of losses and leaves,
only the things I didn’t do
crackle after the blazing dies.

Naomi Shihab Nye

Words Under the Words
Selected Poems

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det finnes et sitat som sirkulerer på internett: "If you do what you always did, you get what you always got". Noen mener det kommer fra Einstein, andre fra tidligere presidenter i USA. Det er egentlig ikke så viktig, men budskapet er det. Gjør du bare mer av det samme, så vil ikke resultatet endre seg. Vil du ha mer glede, så må du aktivt jobbe for den.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

God musikk trigger dopaminsystemet i hjernen. Vi belønnes med gode følelser i møte med de rette tonene. Nevrolog Jacob Jolij ved universitetet i Groningen forsket fra 2015 på hva slags musikk som gjør oss glade. Han påpeker at musikkopplevelsen er subjektiv; det du liker trenger ikke være det naboen liker. Men Jolij fant at musikk som gjør oss glade er litt raskere enn annen musikk, med hundre og førti til hundre og femti takter per minutt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Å gjøre nye ting utfordrer oss, og hjernen liker utfordringer. Det som skjer da, er at den produserer en hel masse av superkreftene dopamin og serotonin, og det gir oss en skikkelig god følelse. [...] Mange går seg vill i forestillingen om at hvis du skal gjøre noe nytt, så teller det kun hvis du får det til. Det er feil. Det er nok å ha gjennomført det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fin bok for fugleinteresserte barn i 8-12-årsalderen. Vi følger fiskeørnen Freddy fra han klekkes ut ei et rede et sted i Norge, på veien ned til Afrika hvor han blir lenge (til det har vært to vintre i Norge) og til han kommer tilbake igjen, treffer en hunn-fiskeørn, bygger rede og hun legger et egg.
Vi får også vite en del fakta om både fiskeørnen og andre fugler Freddy møter på sin vei. Boken er godt illustrert med fine tegninger og har gode, tydelige oppslag, synes jeg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har vært veldig av og på når det kommer til Unni Lindell, hennes forrige kom jeg ingen vei med (kanskje jeg skal gi den et nytt forsøk?), men denne ble jeg sugd inn i fra side en og klarte nesten ikke å legge den fra meg!

Lille Lucy forsvinner fra barnehagen og politiet oppdager snart likhetstrekk med en lignende sak som foregikk for 30 år siden. Snø begynner å grave i denne saken og ting eskalerer fort!

Mange navn å forholde seg til, men det går greit å holde oversikten allikevel. Likte boka godt, full fart, action, drama og spenning, men aldri groteskt eller blodig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men ingenting var verre enn synsforstyrrelsene: Da den grønne stripa på tv-skjermen kunne framprovosere angstanfall. Du er livredd for å se på Home and Away, sa jeg, men Svein sa: Jeg hadde en depresjon. Han uttalte depresjon som om det var noe fornemt, apanasje, og fordi han skulle tøffe seg for Veronika Hagen som tjatra i bakgrunnen, sa han at jeg snarest måtte levere tilbake tv-en, men jeg sa jeg hadde solgt den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Interessant om vinterbading. Mogleg oversettelsen er dårleg, men syns boka kunne vore mykje kortare. I tillegg har sjølv områda der ho viser til dei små studiane som fins anekdotisk preg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter en liten overdose fantasy av Mistborn tenkte jeg at jeg skulle roe ned litt med en liten fremtidssaga. Det gikk sånn passe.

I Children of Time møter vi først en påstått gærn vitenskapsdame som planter et hjemmesnekret virus på en nyfunnet planet. Desverre for henne møter hun væpnet motstand av sine forskerkolleger, og hun ender opp i kryosøvn i en overlevelsespod. Forhåpentligvis er ikke hjelpen langt unna.

2 000 år senere (!) finner et skip signalene fra PODen hennes. Heldigvis har PODens AI brukt tiden godt. Det har viruset òg. Vi står forran en eksistensiell kamp for overlevelse mellom mennesket, og ... kjempeeddderkopper?

Halve historien følger delvis evolusjonen til disse virusmodifiserte edderkoppene, som på sin side, og med en mulig annen tidslinje, går igjennom sine egne kriser og revolusjoner.

Kanskje var det denne boka Andy Weir hadde lest når han skrev Hail Mary, en mildt sagt mye mer tilgjengelig fremtidssaga. Selv strever jeg litt med å henge med når handling går over omtrent 2 500 år, men i alt er det godkjent resultat.

Jeg triller seks av ti kjemisk krigførende kjempeedderkopper for denne fremtidsskrøna

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Elin fasilitere for Charlotte hele kvelden. Hun hadde til og med sminka seg mer enn normalt og gikk i rosa bluse med puffermer som hun må ha ment var etter Charlottes smak, men blusen hadde blitt kjøpt før sommeren, før grillmaten, og satt strammere enn det som er kledelig, og kravla oppetter ryggskinnet når hun strakte seg etter vinflaska for å sørge for påfyll til Charlotte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

RufsetufsaFrisk NordvestEivind  VaksvikMarenPiippokattaCathrine PedersenKirsten LundCarine OlsrødIdaStig TAstrid Terese Bjorland SkjeggerudsomniferumGrete AastorpKjerstiSigrid Blytt TøsdalbrekHilde VrangsagenLiv-Torill AustgulenStein KippersundHarald KReidun GranbergBenedikteLars MæhlumInger-LiseTanteMamieG LIngunn SAnne-Stine Ruud HusevågIna Elisabeth Bøgh VigreTine SundalEster SmgeritaolineStig KTralteVanja SolemdalVannflaskeNicolai Alexander StyveNeraAnniken Bjørnes