Bokelskere.no

Virkelig en sterk legering av grundig forskerarbeid og grenseløs komikk. Anbefales på det varmeste!

Oppvekst i mellomkrigsårene, fin oslokoloritt og munter stemning

Fantastisk om oppvekst, og onde krefter i skolesystemet, utgitt i 1955, nydelig femtitallskoloritt

Er det egentlig trygt å dele livet sitt med fremmede på nett?

Brutalt åsted
En ung gutt finner moren sin hardt skadet på kjøkkengulvet sent på kvelden. Han forlater huset for å finne faren sin som har flyttet ut på ubestemt tid. Faren hans har flyttet ut på grunn av turbulens i ekteskapet med Becca. Heldigvis kommer ikke gutten langt før et par finner ham, og de er hyggelige som tar seg av ham, mens de prøver å finne ut hva som har skjedd.

Moren hans er Becca Stenlund, en blogger som de fleste kjenner til. Hun deler livet sitt med leserne sine på nettet, og i det siste har hun motatt mye hat i kommentarfeltet. Mens hun ligger i koma etter angrepet, leser man om Anna Glad og resten av polititeamet som er på saken.

Dårlig førsteinntykk
Dette er den første boka i Anna Glad serien, Jeg liker vanligvis ikke å lese om kvinnelige etterforskere. Det kommer an på hvordan de er skrevet. Personlig likte jeg henne ikke så godt og handlingen var noe barnslig og forutsigbar. Jeg brydde meg ikke så mye om det som foregikk.

Selv om dette er første boka i en serie, er jeg ganske sikker på at jeg ikke kommer til å lese resten av serien. Jeg brydde meg ikke nok om karakterene, og jeg foretrekker mørkere og mer brutale krimromaner.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse

Dette er ei regle fra André Bjerkes ABC. Min utgave er fra 1967.

Gøy med noe nyere da som kan bli kjent, håper du har en god lesning og ha en god søndag!

Du skal også ha for å skrive Storbritannia og ikke England, som jeg nevnte i en annen diskusjon. En siste ting jeg kan nevne er at jeg var litt overrasket over hvor mye "fuck" det var i den engelskspråklige versjonen. Da lærte jeg noe nytt om britisk aksept av dette ordet i sakprosa.

Enig i humoren, og det er flust av gode formuleringer. Synes det ble litt repetitivt mot slutten, så kunne vært kutta 20-30 sider.

Men jeg vil ta opp noe annet også. Ifølge den Den Norske Bokdatabasens beskrivelse ovenfor, er boka "en avskjedstur England rundt", og forlaget skriver at Bryson tar "for seg England, denne sære, lille øya". Ser noen noe feil her? Du, Synnøve Hoel har skrevet riktig - og databasene feil.

England er ingen øy, og boka handler heller ikke om England. Bryson er nemlig i både Wales og Skottland - så den handler ganske riktig om Storbritannia. Synes det er ganske merkelig at et forlag og en bokdatabase ikke vet hva England er, eller hva deres egen bok handler om.

Velskrevet krim, men spenningskurven lar vente på seg før den begynner å peke oppover

Høres lovende ut! Jeg har akkurat fått den i fødselsdagspresang og er veldig spent!

Dette er den (foreløpig?) siste av fire bøker om Lucy Barton. Jeg har likt dem i varierende grad, - den første (Jeg heter Lucy Barton) ble jeg helt henført av, mens den andre (Hva som helst er mulig) hadde en mer tradisjonell form. I den tredje (Åh, William) var det igjen Lucy som hadde fortellerstemmen, og temaet var interessant, - et gryende vennskapsforhold til hennes for lengst fraskilte ektemann. I «Lucy ved havet» er det også Lucy som forteller på sin karakteristiske måte, - som likevel er så forskjellig fra i den første boken. Her utgjør pandemien bakgrunnen i historien, og alle dens praktiske og følelsesmessige konsekvenser blir utførlig skildret, - litt for utførlig etter min smak, - den mangler derfor nettopp den lettheten som var så betagende ved den første boken. Her står også forholdet til den fraskilte ektemannen, William, sentralt, og det gjør også forholdet til døtrene og bekymringer for dem. Helt greit, men ikke noe mer, og det er så vidt den klamrer seg til femtallet på terningen.

Jeg hadde nok forventet litt mer tempo i denne lydboken, men det handlet mer om ettervirkinger av en masseskyting enn selve opplevelsen. Etterforskningen er som vanlig tilspisset og hvordan man kommer frem til visse slutninger er litt uvisst. Perspektivet og fokuset i historen vinglet frem og tilbake gjennom ofrene og politiet og det hele ble litt kaotisk. Kanskje det er meningen...

Det er noe inspirerende og underholdene med å lese om andre personer sin lidelse og desperasjon. Det er vel slik vi mennesker er laget. Det er nok ikke det at vi alle er psykotiske sadomasoscistiske djevler, men mer det at man undrer seg om hvordan man skal klare å komme seg unna og snu livet sitt rundt. Å løfte seg opp fra fattigdom til noe...annet.

Vi følger en ung mann som en dag plutselig får et brev med et tilbud om en jobb som "vaktmester" (groundskeeper) i et gammelt og falleferdig hus. Tilbudet er nesten litt for godt til å være sant (hvem sender brev i dag uansett!) men levesituasjonen til vår unge helt har tilspisset seg i det siste, så det kan vel ikke skade å se hva denne jobben går ut på...

Det er ikke bare hovedkarakteren som får en omveltning, men dette herskapshuset og hagen utenfor får en oppryddning som sårt trengtes. Men alt er ikke som det skal være her i disse omgivelsene og det kommer snart frem mystiske lyder, hendelser og vi får innblikk i fortiden til familien som pleide å bo her tidligere.

Det som overrasker meg og som jeg liker er godheten til hovedkarakteren og det åpne sinnet han har. Han godtar det meste; til og med å bli hetset av sin nærmeste kamerat og fetter.

Denne boken nådde ikke helt opp til mine forventninger. Det var mer drama, romantikk og "såpeopera" enn spenning, nervepirrende stemninge og grøsser. Den har noen elementer som er bra, men skremte ikke meg. Derimot så er jeg kanskje alt for godt herdet til å bli skremt av denne boken.