Bokelskere.no

Jeg synes det fungerer bra her. Det er enkelt å orientere seg. Bortsett fra når det er kommet en ny kommentar til en lang tråd. Da kan det være vanskelige å finne den kommentaren, dersom den er et svar til en annen kommentar et sted inne i tråden. Hva om vi automatisk blir dirigert til den siste kommentaren, uansett hvor den ligger i hierarkiet?

Godt sagt om læring og avleiring (?) :)) - det kan bli en vaklende linedans mellom faglig respekt og opplevelsesfryd.

Vi møtes igjen i samstemt glede over Nygårdshaugs glimrende forfatterskap, Castro. Som du også har sagt tidligere: De tre bøkene Mengele Zoo, Himmelblomsttreet og Afrodites basseng må sees på som en enhet. På samme måte som Dverghesten, Nullpluss og Søthjerte tematisk også tilhører hverandre. Og Dverghesten er jo den beste av dem alle. :)

Absolutt en morsom bok. For alle aldersgrupper. Kanskje en av Roald Dahls beste. Derfor er den også på min liste over de 10 barne- og ungdomsbøkene jeg liker best. :)

Et lite mesterverk av en bok. Grotesk satire ala Gullivers reiser. Et skjevt blikk på samfunn og mennesker i beste Steinbeck-stil. En antihelt av dimensjoner vi ikke har sett siden Don Quijote. Synd at vi ikke fikk oppleve flere åndsverk av Toole.

Jeg synes denne boka var flott. Jeg lot meg imponere over Jacobsens evne til å sette seg inn i en situasjon som på alle måter må være fremmed for ham. Han formidler slit, stolthet og mot gjennom et kraftfullt språk og sterke bilder.

Godt å høre sånne historier, avoest. God litteratur gjør noe med oss på en helt annen måte enn dårlige bøker. Men det betinger at vi er åpne og lar forfatteren ta fatt i oss med språket sitt. Her har skolen en oppgave.

Gled deg, Regn. Det er et privilegium å jobbe seg gjennom verdenslitteraturen på heltid. Noen av de beste årene av mitt liv! Og du kan regne med at noen av dine medstudenter og kanskje du også blir å lese enten i fagbladspaltene eller som framtidas forfattere eller forlagsfolk. Absolutt spennende!

At Hamsun fikk prisen synes jeg ikke er det minste rart. Hans forfatterskap er i en særklasse mener jeg. Jeg har ikke lest alle bøkene hans, men Mysterier, Sult, Markens Grøde og Vandrer-serien er (i den rekkefølgen) noen av mine flotteste leseropplevelser.

Og Undset fortjente også prisen. Serien om Olav Audunssøn er min favoritt og rager for meg enda høyere en serien om Kristin Lavransdatter. Jenny er og blir en perle.

At Duun og Falkberget også fortjener ære og berømmelse, er åpenbart. De burde sikkert begge sitte på Nobel-tronen sammen med Hamsun og Undset. At Bjørnson fikk prisen og ikke Ibsen, er kanskje ikke en gåte, men likevel av de fleste i ettertid sett som et alvorlig feiltrinn av Akademiens Nobelkomité.

Men: Hvor viktig er dette med priser egentlig? Det som betyr mest er at disse høvdingene kan glede oss med flotte leseropplevelser i dag og kommer til å gjøre det i mange generasjoner etter oss.

Jeg er vel en slags litteraturviter, siden jeg har studert litteraturvitenskap i noen år. Likevel er det lesergleden, opplevelsen, følelsene som avgjør om jeg liker det jeg leser. Kanskje opplever jeg bøker annerledes fordi jeg vet mer om skriveteknikker, plot, struktur og slikt. Kanskje ikke. Jeg fryder meg uansett over uvante metaforer og nyvinninger i språket. En klok mann sa en gang at god litteratur er å si noe vi vet på en ny måte.

Regn, når du sier at du snart studerer litteratur på heltid, betyr det at du har tenkt å ta videreutdanning i litteraturfaget?

Takk skal du ha. Diskusjoner om bøker er alltid morsomme. Akkurat som diskusjoner om kunst. Det er få som kan noe særlig om det, men alle har sterke meninger. :)

Is-slottet er en av mine favorittbøker. Den gjorde et voldsomt inntrykk første gang jeg leste den. Og for et par år siden fikk jeg et deilig gjensyn med boka som dramatisert for scenen på Det norske teateret.

Du sa det så godt under tråden om Yngveboka til Renberg. Dersom en bok gir deg en god opplevelse, så er den god for deg.

Der vi støter på utfordringen, er når vi diskuterer med dem som kun leser det vi "åndssnobber" kaller smuss eller kjosklitteratur. For de som leser Sandemo og ukebladnoveller har sikkert også en god opplevelse av å lese. Like god som vår, kanskje?

Det er noe eget å lese det som er skrevet for scenen. Det kan i de beste tilfellene være en fantastisk studie i briljante dialoger. Her er jo Shakespeare en mester.

Et veldig godt innspill, annelunde. Det inspirerte meg til å starte en ny tråd om hva som egentlig er god litteratur. Selv om du egentlig svarer godt på det her. :)

Jeg sleit med denne boka. Jeg ser at han skriver knakende godt. Jeg ser at han behandler stoffet sitt med tilstrekkelig avstand og respekt. Jeg ble bare ikke engasjert.

Litteratur er et fag. Det går an å si om en bok at den er narrativt formfullendt. Eller at den er godt strukturert. Det går også an å si at språket i boka er nyskapende. At metaforene er uvante og at skildringene er vidunderlig frie for velbrukte klisjeer. Det går an å si at karakterene er troverdige og at boka er fri for "pappfigurer". At plottet gir tilstrekkelig motstand. At tematikken i boka er allmenlitterært interessant.

Og dersom alt dette er til stede og enda litt til, så er det altså god litteratur. Objektivt sett.

Men vi er ikke sånn. De fleste av oss har ikke litteraturkritikerens eller fagmannens briller på når vi leser. Vi leser fordi vi liker. Eller vi legger vekk boka fordi vi ikke gjør det. Og da hjelper det ikke om boka tilfredstiller kravene over.

Dette er et dillemma vi som bokelskere møter hver dag. Vi kaster oss over ei bok som er lovprist tidligere. Og så griner vi på nesa. Eller vi kommer over ei bok som vi koser oss med, og så viser det seg at de fleste andre setter tommelen ned for det vi likte så godt.

Finnnes det objektive krav til litteraturen? Er disse kravene relevante i forhold til vår bokglede og leselyst? Kan vi lære å like faglig dokumenterte gode bøker? Hva preger vår litterære sans?

Som et lite apropos: De mest leste bøkene denne uka var av forfatterne Margit Sandemo, Dan Brown og Karita Bekkemellem.

Noen synspunkter?

Det slår meg at vi opplever bøker svært forskjellig utfra vår egen erfaringsbakgrunn, våre barndomsminner og kanskje så enkelt: fordi vi er ulike mennesker. Jeg er alltid redd for å anbefale ei bok til noen, hvis jeg ikke kjenner dem veldig godt og vet hva slags bøker de liker.

For meg fungerte alle fire Jarle-bøkene like godt. Kanskje fordi jeg er mann, kanskje fordi jeg er far, kanskje fordi jeg er far til ei jente på 16 år. Eller kanskje ikke. Kanskje jeg liker dem bare fordi det er en kime til gjenkjennelse i meg som disse bøkene fikk til å vibrere.

Ikke lett å forklare. Noe liker vi. Noe liker vi ikke.

Så går det an å analysere litterært og språklig. For litteratur er jo også et fag. Jeg kan tenke meg hundre faglitterære argumenter for at Renbergs bøker er god litteratur. Men det får være til en annen gang.

Har ikke fått med meg den funksjonen, og jeg kan absolutt ha vært en av dem som har "røpet" for mye av handlingen i de bøkene vi har snakket om. Fint å bli obs på det. Skal fare varsomt fram heretter!