Bokelskere.no

Ja det var et grotesk endeligt for August. Da er jeg ferdig med hele trilogien. Stor litteratur. (Også med et hav av gode "språkblomster") RandiA

Har ikke lest den, men har hørt fra flere at den skal være bra ja.

Ligger på vent min også..andre var foran i vente-liste-køen, og dessverre har døgnet bare 24-timer..... RandiA

Rå, brutal og illusjonsløst om isolerte mennesker i parrelasjoner i storby-Japan.

En veldig bra variant av bok om mann over sin ungdom - men som fremdeles oppfører seg som en - intelligent, men retningsløs, selvforaktende, glad i alkoholens nummenhet og tidvise frigjøring, snublende gjennom livet - en fetter av Jonny Halbergs selvgestalt i All verdens ulykker, en onkel av Steffen Kvernelands voksne Slyngler. Og en eller annen form for slektskap også med noen av Vigdis Hjorts personer.

Det tenker jeg også - det blir aldri helt det samme å lese Albert Åberg med ungene igjen. Men egentlig er det litt fint, å få litt flere dimensjoner rundt de figurene. Men først og fremst var dette en foruroligende, skummel bok. Jeg har nettopp avsluttet den, og jeg er urolig. Eller kanskje mer riktig, jeg var urolig under lesingen, uroen var en av driverne i lesingen. Nå som det hele er over, bokstavlig talt, overtar en slags tristhet, men også en ro. En veldig bra og rar bok.

Nå er jeg straks ferdig med den tredje romanen av landstryker-serien: Men livet lever. Vil nok si at det var August, bok nummer to, som var den beste av disse.

Jøss, her var det en forfatter jeg ikke har vært borti. Kaarsbøl kan anbefales da? Fant Den lukkede bok i lydbok på mitt bibliotek, og reserverte den nå. Fant ingen andre i lydbok.

Den aller beste - en bok for hele livet! En poetisk billedbok for folk i alle aldre, som "både slår fast at vi visste det vi visste (at livet er forvirrende og fortvilende), og vi ikke visste det vi visste (det er egentlig ikke så forvirrende), og at ingen er bedre egnet til å være deg enn nettopp: deg." (Nils-Øyvind Haagensen om denne i Antikvariatet/Morgenbladet)

Det var faktisk mitt første møte med forfatteren, og jeg ble positivt overrasket....lydboken på nynorsk fungerte utmerket. Innholdet virket realistisk også, spenning og aktuelt tema i skjønn forening..leste den med det samme den kom ut... Og fikk lyst til å lese mer av forfatteren. Rom ved havet, rom i byen leste jeg da, god den også...interessant struktur. Popsongar og Bikubesong har jeg ikke lest enda, men de ligger på vent. Spent på om de er like bra

Så fint å bli minnet om denne. Et type slutt som du ikke kan gjette, men likefullt ane.

Og kanskje treffer det mange også fordi bildet ligner fotografier i våre egne familiealbum; bildeformatet, miljøet, treningsjakka, den selvfølgelige tilstedeværelsen av tobakk...

Og det er visst mange sider i den der...i hvert fall var det mange lyd-cd-er å legge inn. Jeg har den på vent. Må gjøre ferdig Hamsun "raptusen" min først.Den August du, litt av en fyr. (Men Hamsun er ikke helt nådig overfor "tater" og "lapp", merket det spesielt i den siste boken i trilogien)

En fjortenårig gutt rammes av en muskellidelse som truer med å gjøre ham lam, og sykdommen forhindrer ham i å forfølge sin store lidenskap: skihopping. Gutten sliter med å begripe hva som skjer med ham, samtidig som han opplever skyldfølelse og skam ovenfor familie og venner. Mens han blir svakere konfronteres han gjentatte ganger med hvor mye bevegelse som faktisk kreves for å føre et normalt ungdomsliv, på skolen, rundt i byen, i skisporet, og han må anstrenge seg hardt for å skjule hvor svekket han er.

Handlingen utspiller seg i Oslo på slutten av 60-tallet, en tid da hopp hadde status som folkesport. Vanskene gutten støter på emosjonelt og sosialt er hjerteskjærende beskrevet. Steen har høy troverdighet både når han skriver om hoppingen og om sykdommen, ettersom begge deler er del av hans egen historie. Det er en god roman, men etter mitt syn finnes det tråder her som kunne vært kuttet og gjort historien litt kortere. Det er også greit at de voksne ikke kommer så godt ut av det, men i noen tilfeller er det vanskelig å tro på at mennesker kan være så ignorante. Men det kan de kanskje?

Dette er et godt tema, og vanskelig - litt utenfor det kategoriserbare, fordi det omfatter så mange forskjellige typer bøker.

Aktuelt - Alltid - Hele tiden - Nå & Da - Innimellom

Fine innspill. Nå har jeg tenkt litt mer. Kanskje er det nettopp distanse mellom Agnes og leser forfatteren vil skape ved å vise at Agnes leser kontinentale forfattere få kjenner til, men som nevnes med selvsagthet. Og kanskje er Agnes sin interesse for disse bøkene/forfatterne også et bilde på avstanden hennes til menneskene rundt seg og de hverdagslige hendelsene hun er oppi i boken?

Her synes jeg nok at Henrik Langeland skriver en langt bedre roman fra samme miljø: Francis Meyers Lidenskap.Og Helene Uri som "morsom", finner man langt bedre representert i hennes Honningtunger..vel, "grotesk morsom" vil jeg si om henne her.