Hav dei gamle til Råd, og dei unge til Hjelp.

Ja det er tanker til etterretning. (Fant fram til at Naja E. Jensen forfattet diktet)

Å være sterk!

Å være sterk er ikke
å løpe raskt
å hoppe lengst eller
å løfte tyngst.

Å være stor er ikke
alltid å vinne
alltid å ha rett eller
alltid å være best.

Å være sterk er å
se lyset når det er mørkt
slåss for noe man tror på
selv om man ikke har flere
krefter igjen
og se sannheten i øynene selv om den er hard.

Naja E. Jensen (satt som ukjent på nettet)

Treffende dikt! Hvem er Heljar Mjøen?

Vær utålmodig menneske

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket blir lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt av sted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sider de kloke menn.
De som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.

Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord!

Inger Hagerup 1947

Dette gikk min far rundt og sa titt og ofte - lo så godt etterpå. :)

Det kjenner jeg ikke noe til. Andre?

Den dag kjem aldri...

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg um deg drøymer.
Om nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart meg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.

A.O. Vinje

Ja, men skrur ned forhåpningene!

Forståelig! Selv opererte jeg med en stor, sort trillebag da jeg gikk på høgskolen. Kom godt med da jag i siste året skrev prosjektet (opererte med 20 bøker, det blir en viss tyngde av det).

Gammelrosa? Snodig med trillekoffert ute på handletur!

Frøet og flammen

Alle er vi av samme
livets frø,
en gnist av den samme flamme,
og kan vi dø?

Et frø som spirer, skal ende
i jordens fred.
Et lys skal et annet tenne
og brenne ned.

Men frøet og flammen lever
i spire og ild,
som atter og atter krever
å komme til.

Herman Wildenvey

Husker fra min abc:

Månen lyser og
det er natt
mor og far sover
alle sover nå
men Gud våker

Koffert! Har du vært på biblioteket med koffert? hehe synes jeg ser det for meg. Det må da være gammel koffert uten hjul?

Denne har jeg nå liggende - lånt fra biblioteket. Man kan si at den har hoppet fram i lesekøen. Det minker på bibliotekbøkene, men flere ligger til avhenting.

Som kommer andre tilgode!

Penger kommer godt med til å bruke så man har et noenlunde plattform til glede seg over andre ubetalelige ting. Dersom ikke vil fokuset være på å ha nok til å leve.

Alle har godt av å gjøre som diktet sier.

Det med heving har jeg hørt om. Så hva gjør du for å heve deigen?