Tolv tommeltotter
Jeg har tolv tommeltotter
i kjærlighetsbygging
snekrer de skjeveste
tårn du kan tenke deg
Som truer med å falle sammen
hvert øyeblikk, men likevel
de skrangler og rister
stønner og roper
fordi de lever, tross alt
Og jeg vil heller bo i
mine trekkfulle tårn
hele livet, enn en dag
i et murhus
som er dødt
Eclipse
Vi er som to himmellegemer
kretsende rundt den samme sol
ute av stand til å komme nærmere
ute av stand til å bli fjernere
Men når vi passerer hverandre
får vi et nytt lys
et sort og brennende lys
som fortærer oss levende
og alt rundt oss blir mørke
Alt liv kommer i ubalanse
mens vi i noen minutter
får et glimt av alt vi går glipp av
for så å gli bort ifra hverandres bane
og livet går videre for alle andre
Skodderidder
Det er for enkelt, tenker jeg
og reiser videre, inn i tåka igjen
vil ikke tro på det enkle, for bak
der ligger en fornektelse, et
kompromiss, og da vil det bare
begynne å gro, klø,
vokse utover
Så jeg rir planløst videre,
snubler gjennom skoddeheimen,
søker sammenhenger,
legger puslespill med brikker av luft
Og en dag,
langt inn i framtiden
vil jeg innse at det var reisen
som var løsningen, ikke målet
Den grå sokken?
Den slitte tøffelen?
Nei
Det er julen
som ligger der under sengen
og venter på desember
Kryper litt tidligere fram
for hvert eneste år
sprekkferdig av forventning
Forfatter: Gro Dahle
Utgitt: Fra samligen «Regnværsgåter», Cappelen 1994
hehe ser deg for meg!
Basisk mat er for det meste grønnsaker - det var egentlig det jeg hadde i tankene. I en salat man blander bør det være både de som vokser over så vel som de som vokser under jorden for å få en balansert salat. Selv bruker jeg Balsamico (italiensk edikk) og olje + krydder som dressing.
Syre-base balanse
Basisk- og syreholdig mat
ER DU SUR?
Det finnes mange gode oppskrifter på nettet. Så bruk litt tid på å velge kokebøker som du vil eie.
Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige. Henrik Wergeland
Nå er jeg klar for jul igjen
den siste pynten kom som sendt (i posten hihi)
Så hva er det vi venter på
tillatelsen som vi må få
Kan ikke julen starte nå
ikke rart at mine hår er grå (under all fargingen)
La november suse i en fart
og gi meg lov til å ta fatt
På gledene som desember gir
med pakker og pynting
Kaker og vin...
Jeg gleder meg sånn at jeg går snart i hi.
(fant på nettet ukjent)
Dorothea baker alltid brød og kaker.
Hennes rumpe er to sekker hvetemel.
Hun har julekakebryster.
Hoftene er grovbrød i langpanne,
føttene wienerbrød-kammer,
hennes kjønn en mørk liten kringle
med eplefyll.
Kroppen er en stor snillhet
som smaker av vanilje, nøtter, kokos
og krokan.
-Er du redd, gutt,
har jeg et rosa pikekyss til deg.
Forfatter: Harald Sverdrup
Utgitt: Hentet fra samlingen «Gamle Louis og andre dikt», Aschehoug 1976
Og jeg vet ikke hvorfor, men jeg forteller han at ting ikke akkurat går på skinner. At dagene er sorte og lange som lakrissnører.
Jeg har ikke råd til tårer, de er dyrebare, det gjelder å ikke sløse med dem hvis man er i min situasjon.
Søren Røsnes er en ungkar i 70-årene og han er vår mann i denne fortellingen. Det begynner med at han ligger til sengs, tiltaksløs og sulten. Han har brukt og levd av pengene lillebroren Anders etterlot seg. Anders den flinke og arbeidsomme, han som fikk til det meste, men som nå var død. Så der lå Søren og visste ikke hva han skulle finne på for å få mat i huset.
Sulten tvinger han ut av senga og han går til skogs med ei revesaks. Men så skjer det ulykksalige, det er ikke reven han får i saksa, men Kleopatra, geita til naboen.
Søren og flere av hans venner er fattige og ser seg lei på at storbøndene betaler dårlig og synes det er urettferdig at det er slik her på jorden.
Det var så ubillig at det skulle være slik, lodden blev saa ulike fordelt, en kunde iblandt faa en ide om Gud egentlig var saa retfærdig som de vilde ha det til. Ikke for at kritisere, men om de store hadde hat litt mindre, og de små hadde hat lit mere....
Søren får jobb som barkefletter og er en stolt eier av en høy hatt, en flosshatt. En dag drar han og noen andre tilårskomne karer ut på vandring for å protestere mot urettferdigheten, alle med høy hatt. Målet er å få med seg flere på sin ferd, ja tusenvis, der de vandrer oppover mot Birkenes. Søren vil helst ikke være med, han ser i grunnen at dette kan ikke gå bra, men han har liksom så vanskelig for å si nei, han liker helst å være enig med alle. Så legger karene ut på sin ferd, et forunderlig følge.
Å, som jeg har kost meg sammen med Søren og de andre, og jeg har hatt så lyst til å hjelpe han, hjelpe han til å stå for sine fornuftige egentlige meninger.
En herlig bok om mennesker og deres liv fra en svunnen tid i Høvåg. Gabriel Scott hadde sine figurer i nabolaget, men han kamuflerte de slik at en ikke kunne kjenne personene igjen, sies det.
Min bok er fra 1913, det året den kom ut. Det er en slitt gammel heftet bok som nok har vært til glede for de som har eid den, og som vil bli tatt godt vare på av meg.
Jeg har studert ernæring for egen regning. Var på Tonsåsen i 2006 pga leddgikt. Vi ble servert for det meste vegetarmat samt kylling/kalkun. Blant info jeg kjøpte av lesestoff leste jeg at dersom man spiser mye vegetarmat så holder det på nikotinet og man får ikke dette røykesuget. Det er fordi vegetarmat er basisk. Spiser man mye syreholdig mat er røykesuget der med en gang. I den boken jeg kjøpte var det bare nevnt i 1 setning. hehe det er derfor en fordel å lese gjennom eller gå kvikt over hele boken - la fingeren gli over sidene i midten av arket.
Ja så absolutt!
Somme tider så sidder e å tenker - og somme tider saa bare sidder e.
Den guddommelige tragedie, sjakk matt
Har nylig lest Papa Hemingway, og derfor ligger nå bl.a. "Farvel til våpnene" klar til lesning.
Utfra det du skriver Rose-Marie har jeg noe å glede meg til. Jeg ble veldig inspirert til å lese mer av ham etter boka Papa Hemingway, har du ikke lest den, kan jeg anbefale den.
I boka får en et godt inntrykk av vennen, menneske og forfatteren Ernst Hemingway, og min respekt for han steg minst to hakk :)
En morgen vaaknet Søren Røsnes ved femtiden eller litt før.
Det var noget som mankerte uten at han kunde si med det samme, hvad det egentlig var for slag, han kjende sig bare saa dypt mismodig, saa rent nedstemt paa alle maater. En ny dag en ny byrde, tænkte han og klippet med øinene, ja det var som det sto i skriften, at hver dag hadde nok i sin plage.
Barkefletteren av Gabriel Scott
En skulde riktignok ikke begjære sin næstes hustru eller hans okse - men her stod ingenting om datteren.