Takk for en fin liste! :)
Det er alltid så stille i heisen.
Det er noe med lyden
i heisen. Som går opp og ned.
Stille.
Forfatter: Assad Nasir
Utgitt: Diktet er henter fra samlingen «Noe» utgitt på forlaget Nasir.
Han satt og kjente i tankene hvordan det er å drive en hesjestaur ner i marka. Løfte den, sikte, drive den ner med et jupp; bende hullet ut, men ikke for meget, løfte stauren på nytt, sikte peise den loddrett ner i mulden. En staur skal stå så den ikke lar seg rugge. Det er en kunst.
Jeg tenkte:
"For en fantastisk kropp.
Tenk å ha så mye motgang, og allikevel så klarer den å mobilisere og bære meg
gjennom sykdommen."
"Kroppen er på min side!"
"Kroppen er min venn. Ikke en fiende.
Og den jobber på spreng for at jeg skal bli frisk".
"Hver dag skal jeg stelle godt med den.
Slik en mor steller for sitt syke barn."
Jeg fikk dermed raskt erfare hva kampen mot sykdom egentlig er:
Nemlig en stille kamp,
som til en stor grad er usynlig.
En kamp som nesten ingen ser eller hører.
Og som få applauderer:
For som syk får du ikke ros fra sjefen.
Du får ikke opprykk i gradene.
Og du får definitivt ikke lønnspålegg.
Jeg begynner å gå sakte hjemover. Overalt ser jeg glade mennesker. De smiler. De ler. De spiser is. De har lykkelige ansikter. Jeg kjenner at tårene presser seg på. For jeg vil også ha det sånn.
Jeg vil også være lykkelig. Jeg vil le. Jeg vil spise is. Jeg vil ikke ha kreft.
Jeg stemmer for at vi tar en pause, så kan vi starte opp igjen med felleslesing fra 20 august.
Foreininga Vener av nynorsk lyrikk.
Dei les nokre dikt
dei nikkar og drikk,
i foreininga Vener
av nynorsk lyrikk.
Rommet er bekmørkt,
og hausten er ung,
dei nippar til vin
her er stemninga tung.
Dei møtest i smug,
desse utvalde få,
les Hjørneviks dikt
og freistar forstå.
Dei ser på kvarandre
med oppgitte blikk,
- det går ikkje vel
med nynorsk lyrikk.
Foreininga har vel
truleg nådd toppen
oppmøtet manglar
og tærer på kroppen.
I kveld var dei to
økonomien er trong,
berre halvparten vil
komma neste gong.
Frå Jon Hjørneviks " Shortsen til far min "
hehe det finnes flere inngangsvinkler om hvordan å være et menneske.
Denne gangen velger jeg meg Arthur Omre - Smuglere
Jeg har lest Espen Søbyes gode biografien, men ingen av Omres bøker.
Biografi om Arthur Omre, en av mellomkrigstidens forfattere som levde et liv som overgår mang en roman. Han var anleggsarbeider på Rjukan-anleggene, i USA og Panama, og tapte alt under den norske jobbetidens spekulasjonskarusell. Omre startet et nytt liv som smugler i forbudstiden, og endte i fengsel - gang på gang.
Han het Ole Arthur Antonisen før han ble forfatteren Arthur Omre. På slutten av sitt liv ble han oppfordret til å skrive sin selvbiografi. Men han la den bort. - Mitt liv har vært for jævlig, sa han. Da han ble spurt om det ikke var mye selvbiografisk stoff i bøkene hans, svarte han: Ja, særlig i Flukten og i Smuglere, men pyntet på. Sannheten er mye verre.
Jo, jeg ser den. Jeg ble bare så entusiastisk, for nå håpet jeg at jeg kanskje kunne få lest de. Da tror jeg at jeg sletter tråden, rekker å komme med et annet forslag innen fristen i kveld.
Jeg har også hatt gleden av å lese denne boka. En rørende historie på så mange måter, der både far og datter møter vansker og store utfordringer i livene sine.
Interessant å følge den store mesters arbeid, forfatterskap og ikke minst hans korrespondanse med datteren som tidlig ble innskrevet i et kloster og som var ham til stor glede og støtte.
En varm og velskrevet bok om Galileo Galilei og hans datter, og som har undertittelen:
Et historisk drama om vitenskap, tro og kjærlighet.
Takk Jostein, skal jammen meg prøve det ut en dag.
Denne boka må jeg se å få lest skjønner jeg. Så morro å følge dere alle sammen i tekst og bilder. Hvordan får dere forresten inn bildene?
De sier jeg er gal fordi jeg ikke vil selge mine dager for gull.
Og jeg sier de er gale fordi de tror mine dager har en pris.
Medmenneskelighetens kraft ligger i dens stille hjerte, ikke i dens ordrike munn.
Ethvert frø er en lengsel.
Du er fri overfor dagens sol; fri overfor nattens stjerner,
og du er fri når det ikke er sol eller måne eller stjerner.
Du er fri selv når du lukker øynene for alt som er.
Men du er en slave av ham du elsker fordi du elsker ham.
Og en slave av ham som elsker deg fordi han elsker deg.
~ fra Sand og skum
Spinn
Tråder overalt.
Fangarmer eller hengekøye?
Må velge
hva jeg åpner for;
vikler meg inn i.
Må velge
renningen og
rytmen.
Må velge
mine muligheter
selv.
Skyttelens sang
Frykt ikke døden
du levende kropp
for når den er
er ikke du
og når du er
er den ikke.