Hymne til Josef

Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.

Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.

Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?

Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.

Fra Strofe med vinden (1958) av Inger Hagerup.

Det har jeg ikke fått med meg. Å gjendikte dikt er noe man gjør for å få den samme menig og rytme til diktet. Å gjendikte romaner/sakprosa el. lign. indikerer at man tar seg noen friheter fra den originale teksten. Når man oversetter så gjengir man meningen i teksten ned til minste detalj.

Eit barn er enda eit mesterverk av Skaparens kunstnarhand.

Trygve Bjerkrheim

I diktet Døde foreldre opplever jeg foreldre som lever gjennom sine barn og kanskje uselvstendige personer. Eller er dominante/krevende som krever full oppmerksomhet fra sine barn. Slik leser jeg diktet akkurat nå.

Iflg Foreldres Kjærlighet er basert på normal foreldre/barn. Hvor minnene bevares lenge etter foreldrenes bortgang og blir brakt videre til neste generasjon.

Kanskje er jeg på villspor.

Juledraum

Han står ute på den grå trappa.
Ser mot månen som nett no grånar
bort i ei snøbye.
Første snøen som kvervlar over tunet.
Kvite korn som treffer andletet.
Eit kjølig streif over leppene.
Og han som berre står der
midt i ein forvilla juledraum.
Han som står der ør og ventar
ei som kanskje kjem.
Men berre kanskje…..
og det er mest det finaste no:
Å vera midt i ventings juledraum.
Ei uro gjennom kropp og tanke.
Eit stilt sus gjennom lufta.
Songen frå tallause snøfjom.
Månen grånar meir bort.
Han på trappa stirer opp og opp
til han vert dregen med
mot svimle høgder.
Det er som draum og kropp skil lag
der han står med eit kanskje,
drøymer og ventar.

Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «Juletre», Norsk barneblad

Et utsøkt lite selskap, sa mannen.
Han drakk alene.

NN

Dette var en sår bok. Jeg har lest flere bøker der innholdet handler om overgrep, og ofte der en pike eller gutt blir skjendet av en mannsperson. Her er det en mor som forgriper seg på datteren. Det var en vond, men viktig bok.

Ja her finner du perler på en snor. Det rare ved det er at vi leser og oppfatter sitatene, ordtakene forskjellig hver dag.

Jeg må vel få lov til å si at du formulerer deg meget godt selv! Jeg har sett på en del innlegg du har hatt, og det er veldig hyggelig å lese

Stille vakkert...

Venter man lenge nok så leges alt over hehe

hmmm vi lærer av våre egne feil ikke andres.

Jeg var flink en periode og kvittet meg med halvparten av boksamlingen min. Nå har det dessverre kommet til sikkert like mange nye. Det er sjelden jeg kjøper bøker til full pris, det går i bruktbøker, engelske og bøker på salg her i Norge. Jeg er flink til å låne bøker på biblioteket for jeg leser svært sjelden en bok to ganger. Planen min etter at jeg hadde halvert boksamlinga var at jeg kun skulle ha bøker som betydde noe helt spesielt for meg i bokhyllene, samt fagbøker. Nå er nok fortsatt mesteparten av boksamlingen min fagbøker, men i sommer tok det helt av med å kjøpe romaner (sukker litt oppgitt over meg selv). Jeg tenkte at det var "kjekt å ha"...og jeg tenker at hvis de ikke er spesielt gode, kommer de til å bli gitt videre. Mange av de engelske romanene jeg ønsker å lese, finnes ikke i norske bibliotek så de kan jeg forsåvidt forsvare at jeg kjøper, men mange andre bokkjøp er unødvendig.
Tror jeg må ta en runde i bokhylla mi i ettermiddag og se om det er noen som kan skifte eiere :)

Takk for et fint innlegg som minnet meg på gleden av å ha få ting!

Frå Håvamål

5

Vit treng han

som vidt om ferdast,

lett er livet heime.

Til spott vert han

som slett inkje kan

og kjem til kloke menn.

6

Stilt skal ein fara

med sjølvskryt

og varsamt syna sin vilje,

klok og stillsleg

skal ein koma til gards,

vitug han som er varsam,

for betre ven

vitjar deg aldri

enn mykje mannevit.

Forfatter: Frå Håvamål

Hva jeg leser før jul, alltid, er Piken med svovelstikkerne.... Jeg hører den også så gjerne , der Per Aabel leser den høyt, i radioen. I den søte juletid, med fokus på gaver og shopping, er dette en fortelling som sier så mye, og jeg blir like emosjonell hver eneste gang... O jul med din glede til alle og enhver!

Jeg kan egentlig ikke skryte på meg at jeg leser den før hver jul, men den har nå blitt lest noen ganger da. Boka jeg tenker på er den fornøyelige Tante Pose av Gabriel Scott.