Lengst ute i periferien
befant vi oss
en gang alle
med drømmen fra dunkle decennnier
om å nå frem
til livets eget sentrum.
Der ute,
når vi befant oss
ved de motsatte utgangs-punkter
forekom avstanden - oss imellom -
uoverkommelig lang,
så et møte syntes umulig.
Men ubrytelig - streng og vid
er livets sirkel tegnet
og langt sterkere enn vi selv
er makten som leder oss
langs vår egen radius
fram imot sirkelens sentrum.
Alle er vi ensomme
der ute i periferien -
famlende og uvisse
om vår radius' endepunkt -
aner bare glimtvis hånden,
som står hevet - høyt over Altet -
og som en gang dreiet
livets store sirkel.
Men med store forundring
og uventet glede
oppdager vi det usannsynlige:
På vei mot målet
nærmer vi oss hverandre -
for der fremme -
ved sirkelens sentrum
finns intet mer som skiller.
Endelig har vi lagt
noe ubrukelig bak oss -
adskillig rekvisita
som hindret
vår frie gang.
Altfor lenge har vi prøvd
å føle oss hjemme
i surret av fraser
og tomt bulder
uten mening -
Nå står vi ved det store
oppbrudd
fra alt som hastig
ble forvandlet
til uvesentlige ting -
Våre hoder er løftet
i stille forventning
overfor det egentlige -
som nå skal måte
ved veis ende.
Vi nevner ennå
ingen navn -
vi lenges utenom
det forslitte
til det usigelige -
Vi har lagt noe
ubrukelig fra oss -
og nye syneer
dirrer allerede nå
bak våre øyenglober.
Ein fær stundom stor Takk fyre litet, og liti Takk fyre myket.
Vilt og eksotisk
lar du tuben sprute
over paletten
utenfor min rute.
Rørt av din pensel
rødmer nypens kule
Berberissen gløder.
Bjørkene blir gule
Trett av å male
tar du til å tegne
streker i tåken,
nakne trær i regnet.
Blek og forfrossen
stryker vinteren stille
ut dine kunstverk
med en snøhvit fille.
Far lærte meg at man begynner med å brette første yttersiden (som er heftet i billigutgave) som blir som en marg for resten av arkene.
Guri Malla det har jeg aldri tenkt på. Hvordan kan du skille kunstskinn vs skinn?
Har du fått den nylig etter at André slettet bruker?
Jeg leser en del dikt, og mange dikt rører meg så tårene triller. Det skjer også med romaner selvfølgelig. Kan huske at jeg felte noen tårer på slutten av "Harold Frys utrolige pilegrimsferd", som jeg leste for en kort tid tilbake.
Å ligge tett inntil et hjerte
men med den tynne sommergardinen av hud mellom
er å være utestengt.
Å lete innover øyne
er å høre ekkoet fra den andre siden av en
uoverstigelig ensomhet.
Å bli glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.
Han bur illa, som bur på alle Stader.
hehe da er både mobil og internett greie å ha.
hehe man må jo lære av sine feil, ingen er perfekt heldigvis - men mange tror det!
Trøtt av tilsynelatende ting
terper jeg en uskrevet grammatikk.
Det omstendelige lyset
i ordbøker med bare blanke ark blender meg.
Usynlige skrifttegn
fattbare for en dristigere logikk
enn stoffets, min egen kropps
midlertidige rom, åpner råk
midt på en islagt mening. Eldet, tørst
og bøyd over kanten drikker jeg
munnfuller av et uløselig språk
og gjendikter vers fra en skjult
virkelighet. Skyggene kaster trær
i det klare skinnet fra slukte stjerner.
Våre tall har byttet fortegn.
Jeg transkriberer og prøver å tyde
ord som ikke fins og derfor er.
Godt Lag gjerer stuttare Dag.
Nå begynte tårene å renne. Hun gråt ikke,hikstet ikke,tørket ikke tårene. De rant bare nedover ansiktet, ustoppelig, som om en pakning var gått i stykker av slitasje.
Kanskje var det med dem som med så mange andre : Barna bandt. Uten unger var det ingen ting igjen.
Jeg har aldri hatt noe stort ønske om å lese bøker av Sandemose, ikke nå heller etter å ha lest gode og grundige analyser av hans forfatterskap av professor Jorunn Hareide. Den har også en biografi i tekst og bilder.
Hans psykologiske tekstene appelerer ikke til meg, der bl. a. mord, kjærlighet og erotikk er i skjønn forening.
Hareide skriver: "Sandemoses bøker er ofte blitt karakterisert som psykologiske thrillere".
"Essensen av budene i "Janteloven" går ut på å frata den enkelte troen på at han eller hun har noen egenverdi".
1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like så bra som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro du at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Dette er en lettlest og interessant bok om Sandemose og hans forfatterskap, og mer blir det nok ikke for min del.
Noen som har synspunker om bøkene hans?
Det søkjer kvar sitt Folk.
Jeg har aldri hatt noe stort ønske om å lese bøker av Sandemose, ikke nå heller etter å ha lest gode og grundige analyser av hans forfatterskap av professor Jorunn Hareide. Den har også en biografi i tekst og bilder.
Hans psykologiske tekstene appelerer ikke til meg, der bl. a. mord, kjærlighet og erotikk er i skjønn forening.
Hareide skriver: "Sandemoses bøker er ofte blitt karakterisert som psykologiske thrillere".
"Essensen av budene i "Janteloven" går ut på å frata den enkelte troen på at han eller hun har noen egenverdi".
1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like så bra som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro du at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Dette er en lettlest og interessant bok om Sandemose og hans forfatterskap, og mer blir det nok ikke for min del.