[...]
I want
to do with you what spring does with the cherry
trees.

Å være i live betyr å ha sans for humor, å ha en dyp, kjærlig egenskap, å ha lekelyst. Jeg er absolutt imot alle livsfordømmende holdninger. Og respekt for det guddommelige er blitt livsfordømmende. For å gjøre den livsbekreftende må lekelyst, humoristisk sans, kjærlighet og respekt forenes.
Ærbødighet for livet er den eneste respekten for det guddommelige, fordi det finnes ikke noe mer guddommelig enn livet selv.

Jeg prøver ikke å gi dere idealer - å si at du må bli det ene eller det andre. Jeg prøver ganske enkelt å hjelpe deg til å se at du allerede er det du trenger å være.
Bare gi slipp på alle lengsler, alle begjær, alle ambisjoner om å være en annen, slik at du bare kan være det du er.
Jeg ønsker ikke å dra deg bort fra din indre væren. Jeg ønsker å komme nærmere og nærmere din væren slik at du til slutt bare er igjen alene inni deg selv.

Tanker er erstatning for tilstedeværelse.

Vanligvis tror vi at intellektuelle er intelligente mennesker. Det er ikke sant. Intellektuelle lever bare på døde ord. Intelligens kan ikke det. Intelligens gir slipp på ordet - det som er dødt - og tar bare den levende vibrasjonen fra det.
Det intelligente mennesket følger hjertets vei, fordi hjertet ikke er interessert i ord; det er kun interessert i essensen som ligger i det som omgir ordene. Hjertet samler ikke på innpakningen, det drikker ganske enkelt essensen og kaster innpakningen.

Du må være oppmerksom for ikke å bli manipulert av andre, uansett hvor gode deres intensjoner er. Du må redde deg selv fra så mange velmenende mennesker, velgjørere, som stadig vekk råder deg til å være det ene, å være det andre. Lytt til dem og takk dem. De mener ikke noe vondt - men det er det de gjør.
Lytt kun til ditt eget hjerte.
Det er din eneste læremester.

Hva er feminisme? Ganske enkelt troen på at kvinner burde være like frie som menn, uansett hvor sprø, teite, forledede, dårlig kledde, feite, tynnhårede, dovne og selvtilfredse de er.

Min mening er at du kommer et godt stykke med feminisme, men deretter må du begynne å krangle. Når begynte man å blande feminismen sammen med buddhismen? Hvorfor i all verden må jeg, bare fordi jeg er kvinne, være snill mot alle andre? Og hvorfor må kvinner - på toppen av av alt annet - være så påpasselige med å være "søte" og "støttende" overfor hverandre hele tiden? Et slikt syn på søstersolidaritet synes jeg faktisk er ulogisk. Jeg legger ikke inn en tyve prosents "fordelsbonus" hvis jeg møter andre som går med behå. Hvis vedkommende er et rasshøl, så er hun det -

Så hold den velstelt og pen, men behold den som det den er ment å være: en god, gammmeldags, naturlig respektinngytende, voksen kvinnefitte.

Eg opplever aldri ein glad dag meir, dersom eg ikkje får henne.
Elskar ho deg, då?
Det er nett djevelskapen, som eg ikkje veit.
Har du kyst henne?
Nei, aldri enno. Eg har berre ein gång fått klappa kåpa hennar.